mattisborgen

- I skrivende stund, er jeg borti mot full som en dupp… Jeg tok visst feil før i kveld; Ikke bare var jeg motakelig for østrogen, jeg var visst motakelig for en østrogen-BOMBE!
Det ble ikke “bare” sladder, hylende latter og diskusjoner av den intime sorten…Jeg er rett og slett flau for å innrømme det, men det ble faktisk grining også(!). Av ulike årsaker, endte vi altså opp på vorspiel, voksne mennesker, med tårer og kleenex.

HJELP! Heldigvis fikk vi stoppet det hele før vi våget oss ut i offentlighet. -Og heldigvis var vi nære venner som gråt en skvett for hverandre, både på godt og vondt. Jeg er egentlig allergisk mot den slags, defor igjen; HJELP! Vi måtte selvfølgelig le av oss selv, og det håper jeg du gjør også…

Uansett; Resten av kvelden løpte jeg rundt og snakka tull og tøys, før jeg endte opp med å prøve og overtale de på karaoke-baren om å få la meg synge…Det gikk heller dårlig, og det er nok like greit! Nå sitter jeg hjemme hos mamma’n min, og gleder meg til å krype i seng. -Min gamle seng, som jeg fikk da jeg var 5 år.

Det er som regel de kveldene man har minst/færrest forventninger til, som blir best