mattisborgen

For noen dager siden leste jeg denne artikkelen på nettet. Kan noen forklare meg (gjerne med loven i hånd), hvordan og hvorfor denne mannen kan holde på med sine “bedrifter” under skalkeskjulet at de er et religiøst samfunn?? Dette er for meg helt uforståelig! De (og andre) kan tro hva de vil for meg, men det er alt det andre de holder på med jeg reagerer på! -Som ikke har noe med religion å gjøre. Ikke si at religion er roten til alt ondt, for jeg er av den overbevisning at det er menneskene som misbruker religionene. (-Og det er en helt annen diskusjon.)

For å gjøre litt “research” gikk jeg inn på nettsidene til hans lille (dog alt for store) organisasjon. -Jeg vil ikke lage en link til denne siden, for den avisartikkelen er mer en nok “reklame” fra min side. På forsiden deres er det en del artikler som, i mine øyne, bare er latterlige. Jeg klikket meg videre, og da jeg kom til sidene for barn, ungdom og kvinner, var det ikke så latterlig lenger. Dette er rett og slett skremmende lesning for alle med vettet i behold, og jeg tenker med stor omsorg på de unge menneskene som jeg (om 2 1/2 år) skal prøve å redde fra råskapens klør.

Dere med barn og unge i hus; lær barna deres å tro på seg selv og å stå i mot sånne organisasjoners lovnader. Gi dem kritisk kompetanse, sånn at de ikke tyr til den slags grupper når de bare er sinte, mor og/eller far er de teiteste i verden, og “ingen er glad i dem”…

Nå må noen forklare meg hvorfor denne mannen, og andre av samme slaget, ikke kan stoppes!

Jeg har blitt utfordret av Shecat til å fylle ut “Lykkelista”… Jeg så lista i går, i bloggen til :a:l:l:i:e:n:e, og tenkte at det var en skummel liste. -Men når jeg får en utfordring må jeg selvsagt ta den. Jeg syns lista er skummel fordi lykke er et ord jeg aldri bruker, men jeg hopper i det. 10 “lykkepiller” (i tilfeldig rekkefølge):

• å gå tur, med bra musikk “på øret” og være i min egen verden.
• å være sammen med mor, lillebror, lillebror (jeg har 2) og “svigerinne”.
• å ligge på stranda hele dagen, med radio, bok, mat, drikke og norges største innsjø.
• å mestre noe jeg ikke trodde jeg kunne mestre.
• å bli tante for første gang.
• å bli kysset av en jeg gjerne vil bli kysset av.
• å ha gode samtaler med mennesker som betyr mye for meg.
• å dagdrømme.
• å kjøre bil med høy musikk og synge av full hals.

Den tiende og kanskje viktigste, gir jeg til Victor Hugo, som har sagt det mye bedre enn jeg noen gang kunne klart:

• “Den høyeste lykke i livet er vissheten om å være elsket for sin egen skyld, eller rettere sagt: å være elsket til tross for at man er den man er.”
  -victor hugo-

Fotballkamp tar på kreftene, og jeg må si at lysten til å jobbe med skolearbeid er lik nada. Det har for så vidt ikke så mye med kampen å gjøre, men man blir da litt fjern av å holde pusten i 90 minutter…

Målet er å bli ferdig med gruppearbeidet i morra, så vi kan begynne på den individuelle oppgaven. (Det er ikke alltid vi jenter kan holde på med flere ting samtidig.) Det er skummelt med oppgaver som ikke har tidsfrister, for da er det så inmari lett å utsette…og utsette. Disse novemberdagene er heller ikke bare vennlige. Jeg har lest i flere blogger at det ikke er alle som ikke strutter av overskudd og arbeidslyst for tida. Det må være disse lange nettene som sniker seg på hvert år, men som vi allikevel ikke er helt forberedt på. Det går seg nok til! Kom selvdisiplin, kom! -Og ta gjerne med deg motivasjon og inspirasjon i samme slengen! På forhånd takk!

I dag kunne jeg skrevet om alskens hverdagslige ting som skole, oppgave(r), gruppearbeid, sladder, telefonsamtaler, samlivsbrudd, nære/fjerne venner, middagsmat, brannalarmer, regninger o.s.v. Men jeg vil mye heller fylle ut en av disse listene som jeg har sett i andre blogger/dagbøker! Jeg har sett denna lista flere steder, sist observert i dørgløtten.

For ti år siden: Levde jeg livets glade dager i 2. klasse på dramalinja ved en av landets videregående skoler.

For fem år siden: Danset og sang jeg meg gjennom 2. året på Bårdar Akademiet.

For ett år siden: Hadde jeg nettopp blitt sykmeldt fra jobben i barnehagen, og var ikke helt i form gitt.

Fem lekkerier: Pizza, rent sengetøy, Cola light, sjokolade, nydusja gutter.

Fem sanger jeg kan teksten til: Bare fem?? Ok, da tar jeg fem av låtene jeg synger i bandet. “I can’t make you love me” Bonnie Raitt, “The house that Jack built” Aretha Franklin, “Not coming home” Maroon5, “Stop loving you” Toto og “Tell me something good” Chaka Khan.

Fem steder jeg vil stikke av til: New York, London, Cuba, Trinidad og sommer’n (spiller ikke så stor rolle hvor, bare det er sommer’n).

Fem ting jeg vil gjøre for 100 mill. kroner: Dra til lånekassa og smelle gjelda i disken,- cash!, gi til gode formål (selvsagt), etablere meg (det eneste jeg eier er pc og en arvet støvsuger…), sikre meg selv og familien økonomisk, og spille inn plate.

Fem ting jeg aldri vil iføre meg: Som flere andre har sagt: “Man skal aldri si aldri”, men… Overdel/topp som viser mage, skjørt som er så kort at hele “nabolaget” syns når man bøyer seg, tubekjole (de som sitter veldig tett inntil kroppen hele veien), “bløtkake-kjole” (de som står ut her og der, med masse blonder og kapper), bikini med g-streng.

Fem tv-program: “Judging Amy”, “Heia Tufte”, “That 70’s show”, “Alle elsker Raymond” og “LOST” (jada, jeg er en av de…)

Fem fornøyelser: Fallskjermhopp (har ikke prøvd, men tror jeg hadde tatt sjansen om jeg fikk den), go-kart (veldig moro!), sitte på i Leo 2 (det er en STOR tanks for de som ikke vet det, og veldig tøft:), holde konserter med bandet (the little kick inside), tantebarnet (som ikke er født enda, men som er/blir en sann fornøyelse!

Leketøy: Pc, mikrofon, headset, tivoli radio fra Henry Kloss, engangskamera og glitter og stas til å lage/dekorere kort. (Burde sikkert hatt noe i nattbordsskuffen også, men…)

Sånn, det var min liste. Det blir vel nok av hverdagslige skriverier senere. Ha en fin kveld!

Du har stått der så mange ganger før. Du kikker over kanten, og kjenner at det kribler i magen. All fornuft sier at du ikke skal ta et skritt til, men suget i magen er ikke til å ta feil av. Du vet at du ikke har fallskjerm, og du vet ikke hvordan landingen blir. Tidligere har du kommet helskinnet fra det. Skal, skal ikke? Du har stått der før. På kanten.

Et lite skritt, og du svever. Du lever på luft og skydotter. Vektløs.

Så faller du. Igjen. Du ser deg fortvilet rundt etter noe å ta tak i. Halmstrå som gir etter, og forsvinner som dugg for solen. Du bakser og kaver. Du raser gjennom skyene som en gang var myke og gode. Du kan se bakken nå. Den kommer mot deg i lysets hastighet, og det eneste du kan gjøre er å lukke øynene og håpe at noen tar deg i mot…