mattisborgen

I disse førjulstider bor jeg hos mamma. Dvs. jeg er alene hjemme hos mamma. Mamma bor i blokk, og rett over henne bor det en mann. Mannen bor alene, hilser aldri (hvilket er et sosialt avvik i en by som denne; “man hilser da på naboen!”) og er sjelden å se utenfor døra. Denne mannen har ved flere anledninger tatt seg friheten med å klage på bråk i tide og utide. Klagingen kom til uttrykk i et merkelig banke-rituale. Enten det var høy musikk eller lavmælt snakk fra naboer, kunne vi høre banking fra oven. -Til alle døgnets tider. Bankingen var heller ingen “normal” klage-banking. Det hørtes ut som om han brukte div. gjenstander for å få mest mulig effekt. Til tider var det faktisk han selv som bråkte mest her i gården…

En gang hadde min lillebror vorspiel her, og mannen banket og hamret så en av min mors pyntegjenstander gikk i gulvet. Da gikk min bror opp en etasje, og klagde på klagingen. Lillebror lurte på om det ikke var mulig å klage på en mer ordentlig måte, som f.eks. ved å ringe på og be dem dempe musikken.

Bankingen vedvarte, som sagt, i tide og utide. En gang mamma satt og så på tv (med normal lydstyrke), satte han i gang som vanlig. Da var det nok for Røvermamma’n. Hun gikk opp en etasje og ringte på. Mannen åpnet og ba henne inn, men min kloke mor takket nei og sa at hun stod fint der hun stod. Så sa hun mannen noen sannhetens ord om denne utidige bankingen, og hvis han ikke tålte lyder fra andre så burde han ikke bo i blokk. Mannen kunne meddele at han hadde et krevende yrke, og at han ikke fikk sove av alle lydene. Noen av lydene som plaget han var bl.a. susing i rørene fra folk som enten bruker springen, eller trekker ned i do på natterstid. “Men i Herrens navn! Det må da vel være lov til å gå på do om natta?!?” Nei, mannen mente at folk kunne vente med å trekke ned etter seg, og å vaske hendene, til det lysnet av dag… Videre kunne han fortelle at folk i andre enden av blokka kunne høre bankingen hans. “Nei, du sier ikke det?!”
Da Røvermamma hadde sagt sitt, var mannen blek men fattet, og siden har bankingen hørt til sjeldenhetene.

Nå sitter jeg her i nattens mulm og mørke, og hører på en serie udentifiserbare lyder fra oven. Det minner vel mest om en særdeles ugjennomtenkt ommøblering. Eller som om mannen har fått i seg noen dråper for mye av det edle slaget, og ikke finner igjen senga si. Det er såpass lydt her, at jeg hører at det ikke er flere til stede det oppe, og jeg merker at jeg blir litt engstelig for hva denne eremitten kan finne på…
Før i dag var det saging på høyt nivå, så ikke vet jeg om han har gjort om stua si til snekkerverksted. Kanskje han lager julegaver til sin mor? Eller et torturkammer til de som måtte være så uheldig og måtte gjøre sitt fornødne mellom 23.00-06.30…? Jeg tenker (og skriver) i hvert fall mitt…