mattisborgen

røvertøv, røveralvor, røverrør, røverbrøl og helt andre røverier

sliten grubler

røvet i røverrør — av røverdatter @ Friday, 23 December, 2005

Uff, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne eller slutte. Dette har rett og slett vært en lang dag for frøken Røverdatter. -På mange måter. Den startet med julevask, og endte med at jeg stod på en parkeringsplass midt i byen (ferdig pakket for å ta toget til hybelen), og ringte hulkende min bror for å bli hentet hjem igjen… Jeg tror livet slo beina vekk under meg, og ballongen sprakk på et høyst upassende sted og tidspunkt. Heldigvis har jeg en snill bror med førerkort og bil, som kom sin ulykkelige søster til unsetning. (Det er liksom ikke så inmari kult å stå på et meget offentlig sted, og tørke snørr og tårer med jakkeermet. Nuvel. Vi kom oss i hus, og fikk lettet litt på hjertet mitt. (Det er ikke uten grunn denne bloggen heter “grublerier”…) Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten min lille Glum familie. -Hvis du har fulgt med her i bloggen, har du vel skjønt at vi er litt av en gjeng…

Når det er sagt, så er visst dissa sagnomsuste tradisjonene våre i ferd med å gå i oppløsning. Huset ble pyntet til jul i dag (eller i går, siden vi har passert midnatt), og det er jo et helt døgn for tidlig… Ja ja, jul blir det åkkesom!

Her var det forresten mange paranteser, men det får bare være. Nå skal jeg finne senga, og våkne frisk og glad i morra!

1 røverrørsbarn »

Pingback av mattisborgen » never ending story [del 9]

9 February, 2007 @ 2:02

[…] Jeg ”prøvekjørte” historien for noen gode medbloggere før jeg publiserte første del. Jeg fikk stort sett positiv respons og bare konstruktive tilbakemeldinger. Veiinger for og i mot. Etter det har det jo bare gått oppover. Jeg er faktisk overveldet og veldig takknemlig for responsen jeg har fått, og når Iversen topper det hele med å si at jeg ikke virker selvmedlidende i det hele tatt, så føler jeg at jeg har gjort en ”god jobb” med å formidle det jeg ville. Iversen sier videre i sitt kommentarfelt at jeg virker fryktelig barsk. Da dukker neste dillemma opp. (For ordens skyld; jeg skjønte at Iversen ikke mente det på følgende måte.) Hvordan unngå å virke selvmedlidende uten å samtidig fremstå som uanfektet? Siden jeg ikke har flere ferdigskrevne deler til never ending story, kan jeg ikke med sikkerhet si hva som vil dukke opp som tema. Men jeg ser for meg at noen fremtidige poster kan handle om nettopp den mentale biten ved å få MS-diagnosen. Da er også fallhøyden stor, fordi det kan være vanskelig å balansere mellom personlig og privat. Ettersom jeg skriver om det som har skjedd i fortiden, tror jeg allikevel at jeg har fått de ulike prosessene såpass på avstand at jeg er i stand til å gjøre dette skillet. Jeg er ingen spådame(!), men dersom det kommer noen syteposter (det har det jo gjort før), skal jeg gjøre mitt beste for å begrense det. Uansett vil mattisborgen inneholde mer enn sykdom og sorgens kapitler i fremtida også. […]

RSS feed for kommentarer til denna posten TrackBack URI

legg igjen noe røverrør

XHTML: du kan bruke disse tægsa: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>