mattisborgen

Ordene. De vakre ordene. Flettet sammen i myke linjer, slik at de gir gjenklang i seg selv. De som biter seg fast, og etterlater spor. Bokstavene som smelter på tungen, og betydningen som kiler i magen. Alt jeg ville si, som ble tyllet inn i et tåketeppe av taushet.

Tonene. De vakre tonene. Omkranset av dansende luft, fyller bølgene meg med lyden som velter ut i rommet. Rykker hjertet opp ved roten. Rytmen som merker meg med sine slag, og dynamikken som gir meg gåsehud. Alt jeg ville synge, som ble borte i et sukk av ydmykhet.

Ordene og tonene i meg.