mattisborgen

Det var sommer, det var sol og det var ikke søndag. Røverdatter hadde nok penger til å shoppe. For å bli litt ekstra ny, hadde hun dristet seg til å gå til innkjøp av flere overdeler/topper som i fasong og farger ikke var representert i klesskapet fra før. Hun kommer hjem, smilende og fornøyd, med handleposen full.

Hjemme i stua hos mamma sitter Lillebror 1 (som bare er halvannet år yngre enn meg) og samboeren (som ikke er Bolla lenger). Jeg ivrer etter å vise frem de nyinnkjøpte klærne, og setter i gang med fremvisning. Første overdel er på, og jeg skrider ut i stua. Det utbrytes et unisont: “Neeei!“, og Lillebror legger til et nådeløst og tørt: “Du ser gravid ut“. Jeg kjenner klumpen i magen, som på ingen måte er noen “bolle i ovnen”, men den kjente følelsen av at jeg kler ingenting. Allikevel hadde jeg mange overdeler igjen i posen, og visningen fortsatte. For hvert plagg blir jeg mer og mer motløs. I butikken hadde alt vært så fint, og jeg var strålende fornøyd med at jeg hadde finni noe nytt. [La meg legge til at jeg ikke er noen shopping-løve. Derfor har det blitt til at hvis jeg først finner noe jeg liker, kjøper jeg gjerne flere av samme plagget i ulike farger f.eks.]

Nå satt det 3 personer, som for anledningen hadde forvandlet seg til en monsterblanding av Kikki Sørum og homsepatruljen, og dømte det ene plagget etter det andre nord og ned. Klumpen i magen flyttet seg etter hvert opp i halsen, og jeg bestemte meg for å levere tilbake alt sammen. Siden jeg kan leses som en åpen bok, prøvde monsteret og moderere kommentarene sine, men til ingen nytte. Meningene deres var ikke til å ta feil av. De syntes rett og slett at jeg hadde bommet.

Lillebror: “Du, Røverdatter! Vet du hva det aller fineste ei jente kan ha på seg er?”
Røverdatter: “Nei.”
Lillebror: “Selvtillit.”
Her utbryter jeg et frustrert: “Det hjelper ikke, hvis man ikke har noe selvtillit å ha på seg!“, men det ble sagt i kampens hete…
I ettertid er det det fineste en mann noen gang har sagt til meg. -Min gode, gode Lillebror.