14. feb.
Måtte denne dagen bare passere i stillhet…
Siden jeg liker lister (der kom den innrømmelsen), har jeg “stjælt” denna av Maria. Det er jo greit, når jeg ikke har andre fornuftige ting å blogge om…
10 FORSKJELLIGE TING OM MEG
1) er venstrehendt
2) er vokalist i eget band
3) kan danse
4) elsker å kjøre bil
5) går på skolen
6) blir fort engasjert
7) skjærer tenner om natta (henger kanskje sammen med engasjementet?)
8) er veldig glad i barn
9) er selvkritisk
10) kan rope høyt
9 TING JEG PLEIER Å HA MED MEG
1) savex (leppepomade)
2) lommebok
3) telefon
4) røyk
5) lighter
6) fuktighetskrem
7) paracet
8) filofax
9) nøkler
8 TING SOM IRRITERER MEG
1) når noen behandler meg som en idiot
2) når jeg ikke får til noe på første forsøk
3) at jeg ikke alltid tenker før jeg snakker
4) ukurante busstider
5) unnasluntring
6) uhøflighet
7) de områdene hvor jeg er udisiplinert
8) gjerrighet
7 STEDER JEG HAR VÆRT IDAG
1) hjemme
2) ute i sola
3) i vaskekjelleren
4) i drømmeland
5) eh…det var søndag…
6)
7)
6 TING JEG VIL GJØRE FØR JEG DØR
1) bli en bedre person
2) engasjere meg i humanitært arbeid
3) reise
4) lære
5) ta flere sjanser
6) gi ut plate/cd
5 TING JEG ER REDD FOR
1) miste de jeg er glad i
2) miste stemmen
3) bli handikapet
4) angre på ting jeg evt. ikke gjorde
5) å være redd
4 TING JEG GJØR HVER DAG
1) smurfer på nettet
2) smiler
3) pusser tenner
4) snyter meg
3 TING JEG FORSØKER Å LA VÆRE Å GJØRE AKKURAT NÅ
1) ingenting egentlig (jeg gjør stort sett som jeg vil)
2)
3)
2 PERSONER JEG SAVNER AKKURAT NÅ
1) ingen spesielle
2) kanskje mamma litt
1 MÅTE Å VINNE MITT HJERTE PÅ
1) det vet jeg ærlig talt ikke Vær så god neste!
Jeg angrer… [Æh!] Jeg angrer veldig på at jeg bega meg ut på dette oppussingsprosjektet, -eller, la oss nå endelig kalle en spade for en spade og si; oisannprosjektet. For det er akkurat det det har blitt, et skikkelig oisannprosjekt. [Æh!] Det er som jenta på reklamen for det teleselskapet (som jeg ikke vil nevne;) som sier “oi!” for alt, bortsett fra når hu får telefonregningen.
Forskjellen er at jeg sier: “oisann!”.
Denne gangen har jeg faktisk vært veldig tålmodig, og joda; lært en del. Men: AT DET SKAL VÆRE SÅ POKKERS VANSKELIG DA! Jeg skulle gjerne likt å tatt en prat med han tjomsen (han kaller seg John Doe) som har laget disse template’ne for Blogger. [Æh!] For et rot!
Som du skjønner er jeg ikke direkte fornøyd, så det blir nok flere forandringer her. [Æh!] Jeg får nøye meg med en midlertidig løsning så lenge… [Æh!]
Fredagsroen senker seg i de tusen hjem og blogger, og vi kan synke ned i de store sofaene våre. I kveld kan vi se på tv og åpne en flaske vin. I morra tar vi oss kanskje en bytur i den etterlengtede februarsola. Lørdagskvelden tilbringes med venner og/eller familie, og vi kan spise lørdagsgodteriet vårt i fred og ro. På søndag kan vi f.eks. ta en skitur, gå på kino, eller bare hvile.
Jeg er så glad for at jeg har rent vann, varme klær, tak over hodet, skoleplass, kjente og kjære, nok mat, 2 bein å stå på, en stemme som bærer og et hjerte som slår. Det er ikke alle forunt.
Det er ikke meningen å legge en demper på helgen, men det er kanskje litt å tenke på når nyhetens interesse legger seg…
Det er ikke av frykt, at jeg lar være å publisere tegningene av Muhammed. Det er ikke av frykt, at jeg lar være å støtte aksjonen som oppfordrer til spredning av disse tegningene. Det er ikke av frykt, at jeg har valgt å lage en liste over de som mener noe av det samme som meg. (Her vil jeg forøvrig legge til at jeg ikke er enig i alt som blir skrevet i alle postene på lista.) Jeg er ikke redd!
Jeg føler ikke at ytringsfriheten er truet, og jeg mener at publiseringen av tegningene er intet mindre enn smålig. Jeg ser virkelig ikke poenget, og det er fordi jeg ikke ser hva det har for seg. Det gjør ingenting annet enn vondt verre, der det vi burde, er å gjøre vondt bedre. Jeg syns publiseringene vitner om arroganse, provokasjon og ellers alt som er tull og tøys og fanteri. Nei, det er ikke ulovlig å publisere de, men det er blåøyd. De som har gjort det, gjør ikke noe annet enn å pille etter navlelo.
Jeg tror det er på tide å faktisk sette seg litt inn i saken. Søke til de som faktisk vet noe om hva som skjer, og lytte til hva de har å si. Jeg har lest uttallige blogger og artikler de siste dagene, -ikke bare de som jeg er enig med. I mine øyne er det flere konflikter som pågår, og ingen av dem vil løses eller blir bedre av publisering av bilder av Muhammed, Jesus, Buddah, Krishna, eller hvem-det-nå-skulle-være. Det er langt mer komplekse samfunnsmessige problemer som ligger bak det som nå utspiller seg. De som ikke ser at dette handler om mer enn ytringsfrihet og religion er, etter min mening, ganske sneversynte. (Og for de som forbanner Islam for alt det er verdt: det er ikke småtteri som foregår i den kristne Guds navn heller. -Det er da menneskene som skjuler seg bak religionene, og ikke omvendt.)
En av guttene på dette bildet er min bror. Altså; jeg vet litt om hvordan det er å være en av de som sitter igjen hjemme. Gjennom min bror, vet jeg litt om hvordan “ting” fungerer/ikke fungerer i Afghanistan (jeg kan ikke nok til å skjære alle land i midt-østen over en kam). Gjennom han, vet jeg også litt om hvordan det er å miste en kamerat i kampen for fred. Det er ikke et glansbilde med riddere på hvite hester. Selv om det er selvvalgt når det gjelder de Norske soldatene, er det kanskje ikke selvvalgt for alle. Vi er nødt for å kunne sette oss inn i andres situasjon (det kalles empati), og prøve å forstå andres kultur, historie og repektere at andre har et annet livssyn og levesett enn oss selv. Hvis ikke, kan vi jo bare sette i gang med å brenne Syriske, Iranske, Afghanske (og sikkert flere) flagg i ytringsfrihetens navn. Eller hvorfor ikke bare brenne ned ambassadene deres, og true dem på livet med det samme? Ærlig talt: Det er på tide å våkne, og lukte på kaffen!
Det er viktigere enn noen gang å ta på seg toleransebrillene, empatibuksene og forståelseshatten.