mattisborgen

Hvis en mann vil spandere noe på meg blir jeg ytterst brydd. Det spiller liten rolle om det er en middag, kinobillett eller en brus. Det har ingenting med prisen å gjøre. Dersom en eller annen insisterer på å betale for meg, kjenner jeg rødmen i kinnenene og gjør mitt beste for å komme meg ut av klemma. -Noe som kan være vanskelig uten å oppfattes som utakknemlig eller frekk. Jeg skjønner jo at jeg ikke vil stå i gjeld til han, og at han gjør det i beste mening. Jeg skjønner også at det ikke alltid ligger lysskye hensikter bak.

Hvis en mann tilbyr seg å bære noe for meg blir jeg snurt. Jeg bærer sekken min sjøl! Jeg har alltid vært sterk, og jeg klarer fint å bære mine egne ting. Det eneste jeg setter pris på av denne typen hjelpende gester, er hvis jeg må få tak i noe på øverste hylle. Jeg er lav, og blir noen ganger stående i butikken å se langt etter melkekartongen som står øverst og innerst. Da kan det være greit at et eller annet vesen som er 10-20 cm høyere enn meg kommer forbi. (Da er det for så vidt knakende likegyldig om hjelpen kommer fra en mann eller dame.)

Hvis en mann plystrer etter meg på gaten blir jeg sur. Han kan mene det godt av hele sitt hjerte, men jeg tar det ikke som noe kompliment under noen omstendigheter. Jeg biter tennene sammen og går videre, og han kan gjerne plystre seg blå.

Hvis en mann påstår at jenter/damer aldri raper, så blir jeg oppgitt. I stedet for å la han leve i troen, forteller jeg heller en vel bevart hemmelighet: Jenter promper også…

Hvis en mann vil lekesloss på en vennskapelig måte, blir jeg alvorlig. Jeg fniser ikke som en fjortisjente og hyler “gi deg’a!”. Jeg setter alle kluter til, og prøver alle mine krefter for det de er verdt. Når de skjønner at de motstand vil finne, blir de forlegne og vil ikke leke mer.

Hvis en mann gir meg sitt beste kompliment, tror jeg ikke på han. Jeg hever øyenbrynene, ser dumt på han og sier: “Yeah right!”. Jeg er utrolig dårlig på å ta i mot komplimenter, og ville taklet det mye bedre om han sa: “Spis pølsa di’a tjukka!” (Det er det faktisk en som har sagt til meg en gang, og jeg ler godt av den enda.)

veldig-lady-like-det-er-ikke-rart-jeg-er-singel-og-barnløs.

(Posten er også publisert på 0803)

Jeg er så glad for (bl.a.) at:

Jeg er som regel ikke den som sier nei takk til litt spenning, men når bloggen min plutselig forsvinner fra internets overflate må jeg si det blir litt for mye av det gode. I flere minutter var skjermen hvit, og jeg kjente panikken komme krypende. Jeg måtte til og med få en venninne til å sjekke om dette gjaldt hennes skjerm også. Jo, hun kunne bekrefte det inntrufne. Alle andre sider (som jeg sjekket) funka som snus og ansiktet mitt begynte å få samme farge som skjermen. Hvitt. Jeg trykker febrilsk på oppdater-knappen, og prøver alle mulige innganger jeg kan komme på. Er alt bare borte? Sånn uten videre? Herregud, kom jeg bort i en eller annen mystisk slett-alt-på-bloggen-knapp? Hva skjer?

Og like fort som den forsvant, var den tilbake. -Sånn omtrent rett før jeg begynte å sette himmel og jord i bevegelse…

Da er vinnernavnet kåret. Med 41 % av stemmene gikk mattisborgen av med seieren. Til dere som har linket til “grublerier”, og ikke Røverdatter, beklager jeg ubehaget dette evt. måtte medføre… Selv er jeg strålende fornøyd med navnet, og skal feire med et røverbrøl på 0803.

Takk til alle som har foreslått og/eller stemt!

I går hadde vi konsert med bandet, og det gikk knakende bra. Jeg har til og med litt stemme igjen. -Stemme til å synge bort på Toto-konsert i kveld.

Ps: Avstemmingen blir avsluttet søndag, kl. 24:00.