mattisborgen

I går ble jeg stående og se på (les: glo/glane på) et kjærestepar utenfor skolen. Jeg vil også ha en som kan kysse litt på meg. Og smile til meg. Og snu og komme tilbake for å gi meg et ekstra kyss før han går. Og stikke henda sine ned i jakkelommene mine for å finne henda mine. Og smile til meg igjen. “Unnskyld! Du gidder ikke å åpne døra for meg?” Jeg ble revet hardt og brutalt tilbake til virkeligheten.

Jeg har allerede avslørt at jeg vil bli/være in løøøv, men jeg er ikke sikker på om det bare er for forelskelsen skyld eller om det er et ønske om å være to. Det er så mye om og men med dere gutta, så jeg vet ikke om jeg har lyst til å bruke tid og energi på det. Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg har nemlig lekt litt med en tanke i det siste:

Mitt inntrykk er at det er bred enighet om at barn trenger kroppskontakt. “Alle” er enige i det, men så strides kanskje de lærde om hvor mye kroppskontakt det er snakk om. Noen velger å ha barnet sitt inntil kroppen så mange timer av døgnet som mulig, mens andre gir kos og klem litt hist og her. Mitt spørsmål kommer derfor ikke overraskende: Har voksne behov for kroppskontakt? (Fortrinnsvis da med motsatt kjønn hvis man er heterofil, eller med samme kjønn hvis man er homofil.) I og med at jeg fortsatt er i live er min erfaring at man ikke dør uten, men kan man si at det er et behov? Ja, da må vi sikkert sette i gang å definere behovsbegrepet, men det gidder vi ikke.

Jeg er eksempelvis ingen “klemmer”. Dersom det ikke faller seg naturlig, ser jeg ingen grunn til å gi eller få klemmer. Naturlige grunner til klem kan f.eks. være at noen har bursdag, at det er veldig lenge siden man har sett hverandre, at noen er lei seg o.l. Altså; ingen umotiverte klemmer som alltid ender opp med at man ikke blir enige om hvilket kinn man skal klemme på osv. Jeg er heller ikke den som står på barrikadene for at man skal klå på hverandre i tide og utide. Spesielt ikke i utide. Å bli kilt på armen for eksempel: høyst unødvendig. Siden jeg har en bror som er helt tullete etter å bli kilt på ryggen har jeg lang fartstid og er en racer på å kile, men vil gjerne slippe selv. Det kan være greit med stryking av og til, men det må i så fall være blottet for kiling. Nå tenker du at jeg har en del issues i forhold til kroppskontakt, og det kan du jo godt tenke.

Nei, jeg vil ha kroppskontakt i ordets rett forstand; kropp mot kropp. (Hvorfor tenkte du på det-du-vet nå?) Med eller uten klær, en kropp å være inntil. En å kjenne varmen fra. En kropp som kan brette seg rundt meg. Ikke bare kroppsdel mot kroppsdel, slik som både klemming (kinn mot kinn) og kiling (hånd mot arm el. rygg) er.

Uans(v)ett; så lenge det ikke finnes et vettugt mannemenneske inni den kroppen, tar jeg på meg raggsokker.