mattisborgen

Lotten skrev en post som heter Hva er en far?, og Mina lot seg inspirere. I anledning farsdagen har turen kommet til meg.

Jeg har tenkt på denne posten en god stund og prøvd å komme på noe positivt å si om min far. Dessverre klarer jeg ikke det. Han er på mange måter en bra kar, men han har ikke klart å være en bra far. I løpet av de 12 årene vi bodde under samme tak (og de årene vi var på helgebesøk) skapte han flere vonde minner enn gode, eller de gode har bleknet matt i forhold til de vonde.
Jeg kunne listet opp mange epsioder og situasjoner fra barndommen og ungdomstiden, men det er det ikke noe poeng i. Dere får bare ta mitt ord på at det er nok å ta av. En far er en som evner å sette barnas behov foran sine egne behov, men min far er ikke en slik en. Sånn som tilstanden er nå, er det viktigste at jeg har lært å sette grenser for meg selv. Men jeg måtte bli bortimot 27 år før jeg klarte det. Han får ikke spise meg levende.

Min far vil ikke gratuleres med farsdagen. Siste gangen jeg prøvde å gjøre det, for 6-7 år siden, fikk jeg passet mitt påskrevet. Etter den telefonsamtalen er hver farsdag en pinlig påminnelse om hele seansen.

Kjære fedre der ute: Siden jeg ikke kan gratulere min egen far med farsdagen, vil jeg gratulere alle dere som klarer oppgaven. Dere gjør en veldig viktig jobb, og jeg skulle ønske jeg hadde en som dere. Gratulerer med dagen!