innrøvelser
Ok. Greit. Fint. Jeg skal innrømme det.
Når jeg (så godt som) har tiet om Tordenbloggen, så er det ikke for å være kledelig beskjeden. Nei, kjære leser, sannheten er en ganske annen. Faktum er at mitt konkurranseinstinkt er så utpreget at jeg ikke deltar i konkurranser så sant jeg ikke vet at jeg kan vinne. Denne konkurransen hadde jeg altså ikke meldt meg på selv, dersom det var et alternativ.
Jeg tror nemlig ikke jeg kommer til å gå av med seieren i Tordenbloggen, og ser derfor heller ikke poenget i å delta. Taktikken min har vært å sitte på sidelinja og ikke si noe, i håp om å ryke ut i første runde. Helt usynlig skulle jeg være. Den taktikken har ikke akkurat funka som snus. Nå står jeg med begge beina godt plantet i en åttendedelsfinale, enten jeg liker det eller ikke.
(Misforstå meg rett. Jeg er ikke så følelseskald at jeg ikke setter pris på stemmer og begrunnelsene i Tordenkommentarfeltet. Jeg tar det til meg, og du skal ikke se bort i fra at det kan bli en røverpost av det etter hvert. Men ikke før jeg er ute av konkurransen, for jeg bedriver ikke smisk.)
Nuvel. Jeg vet at jeg ikke kan påvirke deg til å stemme eller la være å stemme, men nå har jeg i hvert fall sagt mitt om meg. Måtte den beste bloggen vinne.
22:35