mattisborgen

røvet av Maren

1 February, 2007 @ 19:30

Amen

røvet av Kristin

2 February, 2007 @ 9:01

Jeg er så enig, så enig

røvet av Anett

2 February, 2007 @ 9:37

Virkelig! Hvorfor, liksom…

røvet av røverdatter

2 February, 2007 @ 11:00

Maren: amen.

Kristin: bra.

Anett: jeg vet ikke…liksom.

røvet av EarlGrey

2 February, 2007 @ 23:10

Er det noengang sånn?

Kanskje et par dager - tidlig på våren det året man fyller atten? Jo, jeg kan huske et par dager som lignet.

Men jo mer jeg tenker på en verden befolket av bare slike mennesker, jo mer usikker blir jeg på om det egentlig burde være sånn.. (Apropos “aldri usikker”)

røvet av Habben

3 February, 2007 @ 0:22

Livet er stort det, uansett hvor man befinner seg på skalaen du skisserer. Men det er mulig man må gjøre seg til venns med de ulike sinnstemningene/fasene, eller i det minste komme til en forståelse med dem, uansett hva de består av?

røvet av røverdatter

3 February, 2007 @ 18:07

Earl Grey: Det er nok ikke noen gang sånn, men jeg syns kanskje det skal være litt sånn når man er ung. -Eller rettere sagt ungdom. Når man enda ikke er voksne burde mann være halvveis skånet for voksnes bekymringer. F.eks. et par vårdager før man fyller atten.

Habben: Gode ord som er verdt å ta med videre. Jeg tror det er veldig viktig å forsone seg med tingenes tilstand. -Men ikke når man er femten, seksten, søtten.

Grunnen til at jeg skrev denne posten er at jeg syns jeg ser så mange ungdommer som har store, tunge og alvorlige tanker og bekymringer. Det hadde nok jeg også i den alderen, men jeg syns det er litt feil. Det er sånne bekymringer som burde vært forbeholdt de voksne. Og når er man egentlig voksen? -Det er jo et spørsmål som strengt tatt fortjener en egen bloggpost…

røvet av Habben

3 February, 2007 @ 19:34

Det er en balanse mellom å la seg fange av situasjonen man er i og å tilpasse seg på egne premisser, men jeg er enig i at dette ideelt sett ikke bør være noe stort tema for unge mennesker. Allikevel som du er inne på, er det det for mange, dessverre.

røvet av Mina

4 February, 2007 @ 12:17

Jeg var på god vei mot dette på begynnelsen av sist sommer (16 og et halvt år ung). Jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke kom opp til eksamen, hadde masse fri og en park ved siden av skolen der vi kunne ligge å slappa av i alle fritimene.

Med ei venninne av meg er jeg nesten sånn. Vi kan løse alle verdens problemer i løpet av en kveld. Sammen er vi ofte tøffe og uslåelige.
“Hei! Blir du med å finne på no faenskap i kveld?”

røvet av røverdatter

4 February, 2007 @ 13:42

Habben. Jepp, balanse er viktig, men også vanskelig.

Mina: Bra for deg! (-og det er oppriktig ment!) Da syns jeg du skal være en del sammen med hu venninna. ;)