mamma mia
Mamma’n min er, uten tvil, veldig god å ha. Og det er ikke bare fordi hu er mamma’n min. Nå som jeg er voksen(?) er hu også en god venn. Jeg kan fortelle alt til mamma, og det gjør jeg også. -Nesten.
Da jeg var i mine gryende ungdomsår leste jeg en bok der hovedpersonen, ei jente på 14, kunne sitte oppe halve natta og snakke med moren sin. Jeg hadde også lyst til det, men det var kansje mer for å sitte oppe etter sengetid…Men ønsket mitt har gått i oppfyllelse; Mamma og jeg kan sitte oppe halve natta og snakke om livet og løse verdensproblemer.
Følgende telefonsamtale fant sted i går:
Røvermor: Hvordan går det med forkjølelsen din?
Røverdatter: Jeg har vært hjemme fra skolen hele uka, jeg.
Røvermor: Har du? Hvorfor har du ikke ringt meg?
Røverdatter: Ha ha! Det er jo ikke så mye du kan få gjort med det da.
Røvermor: Nei, men jeg kunne jo ha trøsta deg!
16:34