valentinsdagen
Dette er mitt valentinskort. Jeg har ingen å gi det til, men jeg har i det minste laget det selv. Foreløpig står det ikke noe inni det, men en vakker dag kan jeg kanskje fylle det med gode ord til min kjære. Ja, for jeg lever i den naive tro at mottakeren faktisk finnes der ute et sted.
Jeg har fortsatt lyst til å være forelska og å ha noen å kroppe med, men bare hvis han er den rette. I mellomtiden kan jeg jo dele kortet, eller i det minste forsiden, med alle dere som ikke får noe valentinskort i dag. Kortets innhold gjemmer jeg i hjertet mitt så lenge…
Sånn. Nok kliss og følelser.
Den hellige Valentin av Roma er forresten skytshelgen for birøktere, reisende, de unge og for forlovede par, mot epilepsi, besvimelser og pest, og for gode ekteskap. Jeg passer vel strengt tatt ikke inn i noen av disse “kategoriene”, men hvis vi legger godviljen til så kan jeg vel fortsatt betegnes som ung. -Pest har jeg i hvert fall ikke.
Siden det fortsatt er uvisst hvem min kjære er, kan denne dagen passere på samme måte som i fjor; i stillhet.
4:22