ved dødsleiet?
Det er en viss fare for at pc’en min er i ferd med å ta kvelden. Jeg har fått beskjed av en snill hjelper om å ta backup av alt jeg vil ta vare på fordi harddisken er nede i knestående. Problemet mitt nå er at det er midt på natta og maskina er allerede så sjuk at den ikke er spesielt interessert i å jobbe med backup’er heller.
Jeg er dritforbanna for at jeg ikke har greie på data. Og for at jeg ikke skjønner noen ting og fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det. Og for at jeg ikke har kunnskap, verktøy eller evne til å reparere. Og jeg er sint fordi det ikke er en åpenbar grunn til at alt skal kræsje nå. Hadde jeg enda klikka på noe jeg ikke skulle tukle med el.l. så skulle jeg tatt det på min kappe, men en føkkings diskfragmentering skal ikke forårsake sånne ødeleggelser!
Min siste krampetrekning blir å ta med pc’en til IT-avd. på skolen og håpe at det er hjelp å få. Det kan hende jeg blir pc-løs noen dager eller uker fremover. Jeg vet virkelig ikke hvordan dette skal gå, men jeg håper…
[Oppdatering: Vi dro på legevakta (les: skolens IT-tjeneste) i formiddag. Etter 1 times forsøk på førstehjelp måtte vi gi opp og innse at en innlegelse var nødvendig. Vi reiste derfor på sykehuset (les: El-kjøp). Mor (les: jeg) forlot barnet (les: pc’en) hos fremmede mennesker som skal sende den videre.
Vel hjemme igjen, med vissheten om at jeg kom til å være pc-løs (det hadde vært bedre å være truseløs) i to uker, sier en luring at jeg jo kunne spurt om en låne-pc. Mor (fortsatt meg) fikk derfor organisert en ny tur til El-kjøp. Der brukte jeg alskens triks i boka, og fikk låne en pc selv om jeg ikke har krav på det før etter en uke. Å si til en mann at han har mulighet til å bli dagens helt (noe jeg senere høynet til månedens helt) funker ni av ti ganger. Så her sitter jeg med pc og ro i sjela.]
5:15