røverdatter 14 år
På ungdomsskolen hadde vi en lærer som het Johs. Han var en gammel, senete mann med grått hår og briller. Bukser med press i og skjorte med genser utenpå. Han var definitivt av den gamle skolen, frimurer og ikke så langt unna pensjonsalder, gullklokke og hvem vet hva.
Johs hadde rykte på seg for å tilfeldigvis “miste” viskelæret sitt ned i jenters utringning for deretter å tilby seg å hente det selv. Han skulle også angivelig ha fått alle jentene til å stå og hoppe rett opp og ned en gang han var vikar i gymtimen. Om han hadde gått inn i jentedusjen også var det vel ingen som turte å påstå, men det var i hvert fall ikke avkreftet. Noen ganger da han stod der framme ved første rad, og pultene var i høyde med skrittet hans, så vi tydelig at han skiftet vekt fra side til side. Ja, han var av den ekle typen som ingen var helt sikre på.
Læreren Johs hadde for vane å komme litt før til timen. På den måten kunne han gå rundt i klasserommet å hilse på elevene før det ringte inn fra friminutt. Da tuslet han rundt fra pult til pult og lurte på hvordan det stod til. Han likte også å ta på de elevene han hilste på. Enten med et klapp på skuldrene til guttene eller et vennlig stryk over ryggen til jentene.
Hver gang Johs nærmet seg undertegnede, så jeg han i øynene og sa: “Ikke rør meg.” Hver eneste gang. “Du kan godt hilse på meg, men ikke rør meg.” En ganske klar beskjed som enhver lærer med vettet i behold hadde mottatt. Ingen underliggende årsaker, annet enn at jeg ikke ønsket at denne mannen skulle ta på meg og min pubertale kropp. “Ikke rør meg.”
En dag satt jeg ved pulten min da jeg kjente noen dra forsiktig i det flettede håret mitt. Deretter strøk hånden fra mellom skulderbladene og videre nedover ryggen min. “Hei, Røverdatter. Hvordan er det med deg i dag?”
Jeg husker ikke akkurat hva jeg sa, men jeg raste. ”Nå har jeg sagt til deg så mange ganger at du ikke skal ta på meg, men så fort jeg ikke ser deg så gjør du det allikevel?” -mens jeg pakket sekken, marsjerte ut av klasserommet og slamret døren igjen bak meg.
Det året fikk jeg nedsatt oppførselskarakter på grunn av “bevisst provoserende atferd”. Jeg prøvde å forklare på konferansetime med klasseforstanderen min, men han var av samme gamle skole, broderskap og aldersgruppe. Det var ikke fordi jeg hadde rast den ene gangen, men fordi jeg hadde sagt “ikke rør meg” alle de andre gangene.
12:02