mattisborgen

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne formidle lyd her i mattisborgen. Jeg vet at det er teknisk mulig i teorien, men jeg har ikke det som trengs for å kunne gjennomføre det i praksis. Men jeg skulle ønske at jeg kunne brukt stemmen min som det virkemiddelet den er. Jeg bruker stemmen min mye her ute i virkeligheten, både bevisst og ubevisst, både som våpen og skjold.

Hvis jeg kunne brukt stemmen på samme måte her, kunne jeg hvisket det jeg ville hviske og rope det jeg ville rope. Jeg kunne snakket fort der jeg var engasjert og travel, eller jeg kunne dratt på de ordene som føles tunge. Noen ganger med skarp stemme, andre ganger med myk. Jeg kunne bråkt der det skal være støy, og jeg kunne vært taus der det skal være stillhet.

I stedet må jeg overlate fremførelsen til deg. Du må legge trykket der du tror det skal være, eller avgjøre om noe leses med positivt eller negativt fortegn. Aller helst skulle jeg lest røvertankene for deg. Slik som jeg ville sagt det. De tankene som trenger plass og pause. De tekstene der alt står mellom linjene. Kanskje ikke så synlig som jeg tror, uten at det gjør noe, men som jeg kunne blåst litt liv i med stemmen min.