never ending story [del 13]
[Lurer du på hva never ending story er? Her er del 1.]
Jeg har i disse dager et lite dilemma. I forbindelse med praksis neste skoleår, så skal jeg sende et brev til praksisstedet. Brevet skal bl.a. inneholde personopplysninger, hva jeg forventer å lære og “evt. andre opplysninger om deg og din situasjon du mener er relevant at praksisstedet får beskjed om i forkant av praksisperioden.” Slik jeg ser det, oser den siste setningen av “du bør fortelle at du har MS”.
Jeg har jo god erfaring med å spille med åpne kort, og jeg mener selv at det er best for både meg selv og mine omgivelser. Allikevel er det et dilemma, fordi jeg er usikker på hva og hvor mye jeg evt. skal si i forkant. Jeg liker egentlig best å fortelle at jeg har MS ansikt til ansikt. Da er det lettere å unngå evt. misforståelser, og jeg kan tegne og forklare uten at det blir noen dramatikk.
Jeg har, som vanlig, konferert med min mor og vi er begge enige at noe må/bør sies. Det er bare det å finne de rette ordene som forklarer tilstrekkelig uten å skape unødig uro. På den ene siden føler jeg altså et behov for å forklare hva MS er, slik at praksisstedet ikke skal tro det verste, og på den andre siden ønsker jeg å ikke si for mye slik at brevet ikke blir en lang avhandling om MS. Det krever litt hodebry, men jeg skal nok få det til.
[Har du smarte forslag, må du gjerne bidra i kommentarfeltet eller på e-post.]
2:55