min fantasi
Siden jeg har fått vite at jeg har, med forrige post, prestert å skrive verdens kjedeligste bloggpost, så får jeg prøve å være litt mer artig nå da…
Noen kvelder, når jeg åpner døra inn til soverommet og skal legge meg, så tror jeg at det skal ligge en kar i senga mi. Og neida, mine damer og herrer; jeg tror ikke det er en sånn hyggelig kjærestekar. Jeg er da mer realistisk enn som så! Tror du jeg er dum, eller? Neida, jeg tor at det er en sånn uhyggelig øksemorderkar som har bukt lang tid på å velge seg et offer, for så å bryte seg ubemerket inn i leiligheten, selv om jeg er hjemme, sneket seg inn på soverommet og lagt seg i senga i påvente av å få bruk for den medbrakte øksa. Så hvorfor skal han velge akkurat meg, tenker du. Blås i det!
Andre ganger ser jeg for meg at det har klikka for naboen og at han plutselig står på døra med hagle. Det ringer på, og jeg ser han gjennom kikkehullet i døra, og for å redde liv og lemmer må jeg selvfølgelig tenke kjapt og finne mulige fluktveier før jeg får kroppen full av bly eller hva det nå er gale naboer lader hagler med.
I disse dager låner jeg en leilighet og senga er av en slik karakter at det er mulig å oppholde seg under den. Med andre ord: jeg kikker under senga hver kveld. -Etter at jeg har slått fast at det ikke finnes noen oppi den.
Dette kan vel, pent sagt, sies å være gode grunner til å begrense inntaket av krimlitteratur…
[Red: Noen timer senere så innser jeg at det var en dårlig plan å annonsere artighet…]
23:50