solveig, høsten og meg
Da jeg, i denne forbindelse, var Solveig, skrev jeg en post om høsten.
Selv om Solveig var falsk, så var ikke posten det. Jeg er ganske glad i høsten, selv om det betyr at det er lenge til sommeren. Forskjellen på sagnomsuste Solveig og meg er at jeg drikker kakao i stedet for te og ser på tv fremfor å lese bok. Men jeg liker at lufta blir kald og klar, å tenne lys og å tulle meg inn i et teppe. Så lenge det ikke regner og blåser hver dag, er jeg glad i høsten.
Nå om dagen er det verken eller. Det er for varmt til å finne frem ullundertøyet og skjerf, og det er for kaldt til å løpe rundt med korte ermer og bare tær. Derfor syns jeg at det bare kan bli høsten (siden det allikevel er den veien det går), sånn at vi slipper den fæle hva-skal-jeg-ha-på-meg-leken. Det er bare forvirrende med sånn midtimellomvær. Ja takk til varme klær, frostrøyk og varme kopper med kakao.
2:34