morgenstund…
Så i dag tidlig våkna jeg. Jeg stod opp. Jeg vaklet meg inn på badet og tissa i do. Ingenting urovekkende ved det. Jeg fortsatte, som jeg pleier når jeg står opp om morgenen, med å vrenge av meg nattkjolen og hoppe i dusjen. Ja, nå pleier jeg ikke å faktisk hoppe i dusjen, men jeg tok en dusj. Man har da en viss hygiene.
Ute av dusjen, med håndkle på hodet og rundt kroppen, kom jeg til å tenke på at jeg hadde da ikke skrudd av vekkerklokka.
“Uff, da har jo den stått og ringt og pepet mens jeg var i dusjen.“
Ja, den vekkerklokka ja. Det var da merkelig. Har den ringt i det hele tatt egentlig?
Det var på dette tidspunktet jeg innså at jeg kanskje burde se på klokka for å finne ut hvor mye den egentlig var. Så jeg lot mine blå øyne finne klokka som står høyt over speilet på badet, og trodde ikke mine egne øyne. -Om de er aldri så blå.
Klokka var 02:10, og jeg kunne krype nydusjet tilbake i senga og vente på at klokka skulle ringe fire timer senere…
17:09