mattisborgen

Joda, så har det seg sånn at jeg vasker klær rett som det er. Og her på bruket er det fire vaskemaskiner fordelt på ca 100 studenter. Dette innebærer selvfølgelig at man ikke bare kan sette på en maskin når det passer seg sånn, men det må planlegges litt. Reservere tid og spare opp skittentøy.

Det er bare lov til å reservere to maskiner i slengen, men når man først skal vaske så syns jeg det er greit at alt blir rent. Det betyr at jeg gjerne trenger mer enn to maskiner, og må bedrive et fryktelig sjansespill. Jeg reserverer altså to maskiner, og håper på at en eller to til er ledige når jeg kommer ned i vaskekjelleren.

I dag var det ledig og jeg kastet meg over en av de maskinene som jeg ikke hadde reservert. De to jeg har reservert er det jo ingen andre som kan ta, så det er om å gjøre å kapre en av de andre før det plutselig står en raring der og skal vaske klærne sine…

Alt er såre vel. Jeg slenger inn klær, håndklær (eller håndkleder?) og en gjeng med sengetøy. Fyller på vaskemiddel og skyllemiddel på alle tre maskinene, stikker vaskekortet i maskinen og trykker på start på alle tre maskinene. Siden det noen ganger har vært litt startvansker med de maskinene, så pleier jeg å stå og sjekke at alle maskinene går rundt og at det er vann tilstede. Så langt er alt fint.

Helt til jeg snur meg og skal til å gå ut av vaskekjelleren. For hva er det jeg ser? Joda, det er selvfølgelig ett himla putetrekk som har sneket seg unna hele vasken. Ikke at det er verdens undergang, men noe så irriterende! Ikke tør jeg å stoppe maskinen heller, for da må jeg sikkert betale på nytt for å få startet den. Nei, det rampete putetrekket får bare vente til neste runde.

Nå er det bare å sette i gang med bøtteballetten på hybelen, og SÅ kan lørdagskvelden sige på.

Jeg har blitt tagget av Flopsy, og da kan jeg vel ikke la være å svare. Oppgaven er å si sju ting jeg liker ved meg selv…

1. Jeg liker at jeg er ryddig. Det innebærer at jeg har det ryddig rundt meg, og orden i sysakene. Med få unntak har jeg oversikt over hva som har skjedd, skjer og skal skje.
2. Som regel er jeg løsningsorientert. Hvis det er store floker kan det kanskje ta litt tankevirksomhet før jeg kommer frem til løsningen, men jeg er ikke den som setter meg ned og gir opp.
3. Jeg er engasjert. Jeg blir lett engasjert i andre menneskers historie og særlig urettferdighet vekker stort engasjement i denna røverjenta. Av og til tenker jeg at jeg burde bli litt flinkere til å gi blaffen, for det å ikke ta lett på ting kan være slitsomt.
4. Jeg liker at jeg er smart. Det verste jeg vet er hvis noen snakker til meg eller behandler meg som om jeg er mindre smart. Jeg er kanskje ikke så flink i allmennfag som historie, matte og geografi, men jeg er smart på livet.
5. Jeg er en utadvendt person. Selvsagt kan jeg være litt stille hvis jeg ikke kjenner noen på festen, men det tar aldri lang tid før jeg blir varm i trøya. Ellers er jeg flink til å småprate med eldre damer på bussholdebplassen, eller småunger i butikken.
6. Det er kanskje ikke alle som ser det som en postitiv egenskap, men jeg mener det er til min fordel at jeg er bestemt. Det gjør at jeg ikke lar meg pille på nesa, og hvis jeg har satt meg noe fore så lar jeg meg ikke stoppe så lett. Jeg går på med panna først, og er relativt uredd.
7. Det er egentlig en hemmelighet, og alle er nok ikke enige, men jeg er ganske snill også.

Denne sender jeg videre til min meme-allierte Alliene.

Å vandre rundt med en gitar skaper forventninger. Siden min gitar, i likhet med sin eier, har vært veggpryd i halvannet år nå var det på tide å ta med instrumentet ut en tur. Så jeg tok gitaren ryggen og vandret.

Det tar ikke lang tid før folk i umiddelbar nærhet ber om å bli underholdt, spør om jeg skal spille for dem eller om jeg kan ta en trall. Noen blir tydelig imponerte bare ved synet og jeg får følelsen av at jeg kler gitaren.

At jeg ikke kan spille gitar er det tydeligvis ingen som tenker. Så lenge jeg eier en gitar så kan jeg spille, virker å være en gjengs oppfatning. Så jeg må fortelle og forklare at gitaren har hengt til pynt og at jeg driver og lærer.

Men spille eller ei; det er hevet over enhver tvil at å gå med en gitar på ryggen, ha på olajakke og røde stømper nedi rockesko, -det gir et visst uttrykk som gir et visst inntrykk…

I år, som i fjor, vil mattisborgen være kledd i rosa hele oktober. -I solidaritet med brystkreftrammede og deres pårørende.
Gi ditt bidrag til Rosa Sløyfe Aksjonen.