røvergaver
Min niese nærmer seg to år. Hun har alt hun trenger og mer til, men for noen uker siden tenkte jeg at en ordentlig dukke måtte være en passende julegave. Som den gode tanta jeg er, så ville jeg ikke kjøpe en sånn plastikkdukke som kan skremme fanden på flatmark med sitt blotte nærvær. Jeg syns de er livløse, uttrykksløse og upersonlige. Så jeg og min venn google begynte å lete litt. Det var ikke så lett som man skulle tro. Jeg fant en og annen dukke som var “koselige”, men kanskje ikke høvelig nok for det skjønne tantebarnet.
Så var det en dag jeg vandret hvileløst omkring, som jeg så ofte gjør, og kom til å titte inn i en butikk i hjembyen. Dette er egentlig en sånn nips og ting-butikk, så jeg ble nesten litt overveldet da jeg plutselig fikk øye på et lite nurk borterst i et hjørne. Det viste seg å være den grønne lille frosken fra Rubens barn, og jeg forelsket meg der og da.
Dukken ble betalt og jeg tok henne med hjem og gjemte henne i skapet. Der skulle hun ligge til jul. Da lille rufsetufsa kom på besøk dagen etter tok det ikke lang tid før tante utbrøt: “Kom, skal vi gå og se hva vi finner i skapet!“… Der røk den julegaven for å si det sånn, men både store (tanta) og små (niesa) var fornøyde.
Så nå har jeg kjøpt ny julegave. Det ble en seng til lille froskedukken. Den er ikke helt lik den på bildet, men er i samme stilen og har sprinkler. Den er håndlaget fra et lokalt firma, og kosta flesk. I tillegg måtte jeg (selvsagt) kjøpe dyne og pute. Men jøje meg så fint det ble! Jeg gleder meg veldig til å gi den bort, men denne gangen skal jeg klare å vente.
Som om ikke det er nok, så går ryktene om at niesa kommer til å motta dukkevogn fra bestemor og “komfyr” fra mor og far. Nevnte jeg at hun har det hun trenger og mer til?
11:46