mattisborgen

Jada, det er for det meste bortkastet energi, -å la seg irritere over små, ubetydelige ting. Men jeg irriterer meg allikevel:

Folk som avslutter diskusjoner (da fortrinnsvis saklige og/eller faglige meningsutvekslinger) med “Nei, men jeg tror ikke jeg gidder jeg å diskutere lenger” eller bare går.

Reklamer med ulogiske løfter om f.eks. “lykkelige øyne” eller “nå kan du vaske håret tykkere”. (Tror de at vi er idioter?) Og (nesten?) enda verre; reklamer som kommer med utsagn som “når det går dager mellom hvert toalettbesøk, så kan det tyde på at noe har stoppet opp.” (Nei, tuller du med meg, eller?) Eller “for å gjøre deg enda vakrere. Skap en illusjon. Vær deg selv…”. Er det bare jeg som ser/hører selvmotsigelsen i den?

De som spør: “Er du syk enda?” når de vet at jeg har MS (som fortsatt er kronisk) og jeg har vært borte fra jobb. (Ja, jeg vet det er i uvitenhet, men det er litt irriterende lell.)

At det skal være så f.r.y.k.t.e.l.i.g. vanskelig å gå ned i vekt.

ALLE de som for pokker ikke klarer å slippe meg (og andre) av toget før de skal på. Og når de skjønner at jeg har tenkt til å stå i døråpningen til de slipper meg av, og gir meg plass til å sette mine bein ned på bakken, så står de allikevel som en saueflokk rundt meg sånn at jeg ikke kommer av flekken og blir stående i veien for at de kan komme seg på toget.

Medstudenter som skriver “endelig ordentlig i gang med oppgaven” på msn, eller som spør “hvor langt har du kommet?” når det fortsatt er mer enn god tid igjen.

At utdanningen min inneholder noen ord/begreper som ikke finnes i ordboka.

De som lukker døren for enhver selvkritikk og mulighet til å bli et bedre menneske ved å avfeie egen oppførsel med “ja, men sånn er jeg” eller “jeg bare er sånn”. (Ja, da er det jo ingen vits i å praktisere folkeskikk!)

At jeg, på mine gamle dager, har blitt så pysete bak rattet på vintersføre.

Jeg har ruget på denne posten en stund, så jeg føler for å påpeke at jeg ikke går rundt og irriterer meg over alle disse tingene sånn til daglig. Det får da være måte på å kaste energi ut av vinduet!