gammel flamme
Jeg tok meg plutselig i å savne han. Måten han holdt meg på, og noen av de mest intime øyeblikkene. Det var kanskje nærheten til et annet menneske jeg savnet mer enn akkurat han.
Han likte meg best uten sminke. Han syns jeg var tøffest. Han fikk meg til å føle meg vel, og det var like avslappende som det var sjelden kost. Jeg likte det uhøytidelige. Jeg likte han. Han likte meg. Vi var aldri noe mer for hverandre enn en annen som kunne fylle noen behov, og det var greit. Det er fortsatt greit.
Jeg så han i vår. Etter at jeg hadde tatt meg i å savne han. Uvitende om at jeg kunne kikke litt på han i folkemengden, stod han der med armen rundt kjæresten sin. Jeg lurte på om han hadde det bra, og et lite øyeblikk kjente jeg igjen følelsen av å stå i den armkroken.
20:00