mattisborgen

røvet av Lin

29 November, 2007 @ 20:19

Huff. Det høres ikke ut som en hyggelig opplevelse. Som student i praksis er man jo også i en ganske sårbar situasjon og andres meninger kan fort få veldig mye å si.

Prøv å se om du kan lære noe av dette. Er det noe i kritikken du kan ta til deg, så er det jo fint å gjøre det. Men uansett om det er det eller ikke, så er du en erfaring rikere om hvordan det er å være å få negative tilbakemeldinger. Kanskje vil akkurat det være en god ballast å ha med seg til den dagen du er den som skal gi noen andre en mindre god tilbakemelding? Eller når du er den som har studentansvar?

Stå på, du. Og vis dem at du mestrer å ta kritikk og vokse på det.

røvet av emelie

29 November, 2007 @ 21:21

Jeg har selv vært i samme situasjon og det er ikke spesielt moro, nei. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si, men det blir bedre etter hvert.

røvet av Børge

29 November, 2007 @ 22:35

Hvis du absolutt ikke kjenner deg igjen i det du fikk høre, synes jeg at du skal forsvare deg. You go girl!

røvet av Guri

29 November, 2007 @ 23:21

Om du ikkje kjenner det igjen i kritikken i det heile er det jo ein viss sjanse for at den ikkje er reel.

Det er ei dame på jobben min som stadig kritiserar meg for ting eg gjorde feil då eg var ny (sommaren 2005). Den same dama meinar at eg er dårleg på å ta kritikk. Men alvorleg tala ser eg ikkje heilt poenget med at ho stadig vekk skal fortelja meg at eg gjorde noko feil (som eg stort sett har retta opp seinare) for to og eit halvt år sidan når eg har lært den rette måten å gjera det på for to og eit halvt år sidan.

Nokon folk berre er ikkje i stand til å GI sakleg kritikk.

røvet av Røverdatter

29 November, 2007 @ 23:27

Lin: Enig i at jeg må prøve å lære noe av det, og det gjør jeg sikkert også. -Men det er som du sier; at som student i praksis er man litt “på tå hev”, så det kan være at det er med på å forsterke hele opplevelsen/situasjonen.

Emelie: Ja, ting har en tendens til å gå seg til, som jeg sier. Det er bare vondt mens det står på. ;)

Børge: Jeg kan kjenne meg igjen i noe av kritikken, men deres opplevelse av mine intensjoner er helt hinsides. Og det er nok det som er verst. -At jeg absolutt ikke har ment å signalisere det jeg tydeligvis har signalisert. Det har også gjort at jeg føler meg litt maktesløs, fordi uansett hva jeg sier i ettertid så vil den/de fortsatt sitte med sin opplevlese. Ord har makt, og hvis noen først er såret el.l., så hjelper det lite at jeg sier at “det var ikke sånn jeg mente det.” -Det er jo litt sånn jeg opplever det som ble sagt, og ikke sagt(!), til meg også.
Ja, jeg kunne skrevet mer, men det er vanskelig når jeg ikke kan gå i detaljer. Når jeg får det mer på avstand, klarer jeg kanskje å sile ut det som er viktig og la det andre prelle av. :)

Guri: Ja, i dette tilfellet mener jeg nok at måten kritikken ble gitt på ble litt “voldsom”. Men det er nok bare noe jeg må venne meg til, for jeg tror det er lett for folk å ubevisst tro at jeg tåler “alt”. Sånn er det å fremstå som “sterk”… ;)

røvet av mirakel

30 November, 2007 @ 6:35

Usj. Jeg lar alltid sånne ting bli fryktelig stort og vanskelig. Kjenner til vonde klumper i magen og gråten i halsen.

Heldigvis går det lettere etter litt tid.. og det virker som at du også vet det. :) Du får skrive en liste over alle ting du er fornøyd med i deg selv, og huske på alle komplimenter du har fått opp gjennom tidene.

Du skal få et her: du skriver en meget god blogg! Og du er en typisk likandes jente, syns jeg.

God helg! :)

røvet av røverdatter

30 November, 2007 @ 7:24

Mirakel: Mamma skal også ha meg til å skrive sånne lister, men jeg gjør det ikke. ;)
Takk og god helg til deg også! :)

røvet av Delirium

30 November, 2007 @ 12:24

Hei damen!
Praksis er røft. Ikke minst fordi mange tenker at man skal gi masse kritikk til deg sånn at du lærer en hel masse til når du skal jobbe skikkelig en gang i tiden.

Men du har vel en veileder? Hvis dette gnager på deg synes jeg du skal sette deg ned med veilederen din. Diskutere både hvordan du opplevde kritikken og hvordan du kan nyttegjøre deg av å ha fått sånn kritikk som virker så urettferdig. Få ventilert litt følelser - og si i fra på forhånd at du trenger å få ventilert litt.

Lykke til!

røvet av røverdatter

30 November, 2007 @ 15:10

Delirium: Litt av problemet ligger vel i at det var veileder som gikk hardt ut forrige fredag, og at det var han som “foreslo” mulige intensjoner jeg kunne ha…
Nå er det bare 11 arbeidsdager igjen av praksis, så jeg tenker at jeg lar det være til veileder evt. tar det opp, så får jeg se. Jeg er rett og slett lei, og da blir det godt med helg! :)

røvet av Håkon

2 December, 2007 @ 2:22

Uten å vite noe som helst er det ikke annet å si at sånne situasjoner som du beskriver kan være veldig ubehagelige. Og, ofte er det ikke hva som blir sagt, men måten det blir sagt på som gjør det ubehagelig.

Nå vel, eneste rådet jeg kan gi er at du tar det opp med veileder ganske raskt i stedet for å vente. Det pleier ofte å hjelpe å få luftet slikt uten å måtte tenke på taushetsplikt.

røvet av røverdatter

2 December, 2007 @ 9:26

Håkon: Ja, det er ubehagelig. På en måte syns jeg egentlig det er veileder sitt ansvar å ta det opp, men jeg får se. Det er ikke mange dagene igjen, så det er mulig jeg velger å ligge lavt. :)