Nå er det strengt tatt ikke sommer lenger(!). Hvis det i det hele tatt var sommer året 2007. Og du har sikkert glemt denne posten før det blir blir vår og sommer igjen. Uanskvett (hø hø!); Følgende kjerringråd ble testet ut “sommeren” som var:
Noen har sagt at dersom man lar myggen stikke seg ferdig, uten å avbryte (med døden til følge) mens den suger ut alt blodet ditt så du blir svimmel og blek om nebbet, så vil ikke myggstikket klø.
Dette medfører ikke riktighet.
Sist jeg ringte min far på farsdagen, for ca. 7 år siden, fikk jeg streng beskjed om at den slags ville han ha seg frabedt. Det er en egen historie, men det er ikke den jeg skal fortelle nå. Grunnen til at jeg sier det, er for at dere skal få en slags forståelse for resten av denne posten. Jeg syns nemlig det er noe bra med fars- og morsdag. De to dagene blir selvsagt utnyttet av handelsstanden, men hvis man ser bort i fra kjøpepress o.l. så syns jeg de dagene kan være en bra ting. De gir oss nemlig en mulighet til å fortelle mor og/eller far at de er/blir verdsatt. Man burde gjøre det utenom slike dager også, men da har vi barn i hvert fall et påskudd for og en påminnelse om å hedre vår far og vår mor (så vi kan leve lenge i landet).
Siden jeg, av ymse årsaker, er “fritatt” fra å vie min egen far oppmerksomhet på farsdagen så tenkte jeg at min nieses far kunne bli satt pris på. Min nieses far er, for de som ikke henger helt med her, altså min kjære bror. Han er en mann av få ord, SÆRLIG på sms, så jeg ble nesten litt rørt da følgende sms-utveksling fant sted forrige søndag:
Røverdatter: Gratulerer med farsdagen. Håper noen har gjort stas på deg, siden du er en så bra pappa! Regner med at datteren din (snart to år, red anm.) ordna frokost på senga i dag…
Bror: Joa. Hu kom med frokost… Og vi har fått middag hos svigers.
Røverdatter: Bra! Det viktigste er at du får vite at du er en snill og god pappa.
Bror: Takk. Jeg prøver jo så godt jeg kan.
Røverdatter: Ja, og det er mer enn bra nok det. Ser jo det på hu lille gullejenta. Ha en god kveld!
[Jeg fatter at dette ikke var riktig så rørende for dere som verken kjenner han eller meg (aller mest han). Og for de som stusser over at jeg kun sendte en sms så kan jeg berolige med at jeg snakket med han dagen før og gratulerte da også.]
Det er ikke så ofte vi i mattisborgen kommenterer nyhetsbildet eller noe som kan minne om politikk, men her er altså et unntak.
I går vedtok kirkemøtet at kirken kan åpne for vigsler av prester som lever i homofile ekteskap. I realiteten betyr visst vedtaket at det blir opp til hver enkelt biskop om de vil gjøre det eller ikke. Hvis vi bare gir dem litt tid, så tror jeg de fleste biskoper som fortsatt er motstandere enten vil “come around” eller dø ut. Forhåpentligvis vil det da om noen år være flere som er for enn i mot.
Nå er det noen motstandere av dette vedtaket som er redde for at kirken skal miste medlemmer. Jeg tror det heller er snarere tvert i mot; endelig åpner kirken døra på gløtt og gir rom for mange som ikke har villet være medlemmer pga lav takhøyde (som i gjør døren høy, gjør porten vid!). Det er en lang vei å gå enda, blant annet i forhold til den sagnomsuste ekteskapsloven, men slik jeg ser dette er det en begynnelse. Og hurra for det!
Personlig mener jeg at dette ikke burde være noe problem eller gjenstand for debatt, men nå er det en gang sånn at den norske kirke er sidrumpa. Så da får vi heller ha litt tålmodighet med de redde menn og kvinner med prestekrager som tror at det å være homofil er så mye mer annerledes enn å være heterofil.
Min niese nærmer seg to år. Hun har alt hun trenger og mer til, men for noen uker siden tenkte jeg at en ordentlig dukke måtte være en passende julegave. Som den gode tanta jeg er, så ville jeg ikke kjøpe en sånn plastikkdukke som kan skremme fanden på flatmark med sitt blotte nærvær. Jeg syns de er livløse, uttrykksløse og upersonlige. Så jeg og min venn google begynte å lete litt. Det var ikke så lett som man skulle tro. Jeg fant en og annen dukke som var “koselige”, men kanskje ikke høvelig nok for det skjønne tantebarnet.
Så var det en dag jeg vandret hvileløst omkring, som jeg så ofte gjør, og kom til å titte inn i en butikk i hjembyen. Dette er egentlig en sånn nips og ting-butikk, så jeg ble nesten litt overveldet da jeg plutselig fikk øye på et lite nurk borterst i et hjørne. Det viste seg å være den grønne lille frosken fra Rubens barn, og jeg forelsket meg der og da.
Dukken ble betalt og jeg tok henne med hjem og gjemte henne i skapet. Der skulle hun ligge til jul. Da lille rufsetufsa kom på besøk dagen etter tok det ikke lang tid før tante utbrøt: “Kom, skal vi gå og se hva vi finner i skapet!“… Der røk den julegaven for å si det sånn, men både store (tanta) og små (niesa) var fornøyde.
Så nå har jeg kjøpt ny julegave. Det ble en seng til lille froskedukken. Den er ikke helt lik den på bildet, men er i samme stilen og har sprinkler. Den er håndlaget fra et lokalt firma, og kosta flesk. I tillegg måtte jeg (selvsagt) kjøpe dyne og pute. Men jøje meg så fint det ble! Jeg gleder meg veldig til å gi den bort, men denne gangen skal jeg klare å vente.
Som om ikke det er nok, så går ryktene om at niesa kommer til å motta dukkevogn fra bestemor og “komfyr” fra mor og far. Nevnte jeg at hun har det hun trenger og mer til?
Som de fleste sikkert har fått med seg, i motsetning til meg som fant det ut for et par dager siden, er Tordenbloggen i gang. I fjor gikk jeg inn på en høyst uventet og gledelig overraskende 11. plass. Den har jeg tenkt til å leve på en stund til, for jeg har ingen forventninger om at mattisborgen rager like høyt i år. Det har sine naturlige grunner, og det er helt greit.
Grunnen til at jeg skriver denne posten er derfor ikke å sanke stemmer eller drive reklame, men fordi jeg lar meg overraske. Jeg har nemlig (både i fjor og i år) fått stemmer av bloggere som jeg trodde ikke ante noe om mattisborgens eksistens og enda mindre brydde seg noe om den (eksistensen altså). Og det er jo VELDIG hyggelig! Overraskende og hyggelig på en ellers ordinær søndag.
Jeg skal ikke begi meg ut på noen tipping når det gjelder årets vinner, men jeg har noen tanker om hvem jeg tror havner blant de ti beste i hvert fall. Men Tordenbloggen er uansett et bra tiltak med tanke på å samle troppene litt, og for min del er det fin førjulsunderholdning.
