vinterland
Hvert år kommer dette hvite, kalde dalende ned fra himmelen. Det kan ha ulik kvalitet, form og konsistens, men det faller til jorden hvert år allikevel. Og vi, små ubetydelige mennesker, blir like forbanna overraska hvert år. På underlig vis glemmer vi snøen i løpet av juni eller juli, så når den daler ned blir vi litt satt ut av spill. -I hvert fall mange av oss.
Dette gjelder kanskje i første rekke trafikantene. Noen har glemt å sette vinterdekk på bilen. De som har vinterdekk tror at de kan kjøre som om det var den svaleste sommerkveld. Fotgjengere og syklister, uten refleks, søker ut i veibanen fordi fortau ikke er brøyta. Ulike fremkomstmidler ligger strødd langs veier, bakker og gater.
En annen ting som kommer brått på oss er kulda. Vi klarer aldri å begynne tidsnok med lue og stilongs, men biter tenna sammen og tror det holder på varmen. Så blir vi forkjøla og syke. Det spiller ingen rolle hvor kaldt det er, men småskoene pakkes ikke bort før det er minst tjue centimeter med snø. Her jeg bor har vi hatt 13-17 minusgrader de siste dagene, men enda så er det noen som løper rundt med bare legger.
Ganske finurlig liten ting med oss nordboere dette. At vi på mystisk vis glemmer fra år til år at det blir mørkt, kaldt og glatt på vinterstid. Kanskje det er en overlevelsesmekanisme som gjør at vi orker å bo her? Det er uansett for tidlig å begynne å lengte etter våren enda…