mattisborgen

…til alle fra meg

Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

(Eivind Scheie)

Som sagt, så er jeg ferdig med fire måneder i praksis. Jeg har fått lov til å jobbe som om jeg var ansatt og har dermed hatt ansvar, tatt egne beslutninger/valg på et faglig grunnlag, og ikke minst blitt kjent med en gjeng ungdommer som jeg gjerne skulle tatt med hjem.

For, kjære leser av mattisborgen, det finnes så mange der ute som ikke har det noe bra hjemme hos mor og/eller far. Barn og unge som har langt større bekymringer enn de burde ha som barn og unge, og som må bære det alene. De oppfører seg kanskje ikke sånn som samfunnet vil at de skal gjøre, men hver og en av dem har en skjønn personlighet som skinner igjennom hvis vi bare tar oss litt tid til å se forbi de tøffe replikkene og det avvisende kroppsspråket.

I tillegg til sine egne tanker og følelser rundt situasjonen der hjemme, må noen av dem kjempe mot et system som ikke alltid evner å se hva som er best for barnet eller den unge. Jeg representerer det systemet, og det er utrolig frustrerende at de voksne gjør så godt de kan, men så blir det bare feil. Jeg lover her og nå at jeg skal gjøre mitt beste for å bidra til at systemet og de voksne kan bli bedre. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre feil, men jeg kan i det minste være bevisst på det.

Da jeg sa “god jul” på torsdag var det med tungt hjerte. Jeg vet hva noen av dem går til, og det er alt annet enn en god jul. Det eneste jeg kan håpe på er at noen plukker dem opp etter nyttår og klarer å gjøre dem bedre rustet til neste jul. Det er umulig å ikke bli personlig engasjert, men med tid og erfaring klarer jeg kanskje å legge det fra meg i større grad enn jeg gjør nå.

Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at jeg ikke kan redde alle. Men når jeg skal ut i jobb om et halvt års tid, håper jeg at jeg klarer å gjøre en liten forskjell. -For noen. Det er alltid noen som vil sette sine spor, så jeg må nok bare bli vant til at tankene flyr til enkelte der ute og at jeg lurer på hvordan de har det akkurat nå. Om de har tak over hodet og har noen i nærheten, eller om de overnatter på skysstasjonen og er alene i hele verden. Om de må ta vare på mor som ruser seg, være redd for at bestefar skal komme inn på rommet eller se stefar banke mor.

“D’er morosamt med jula for dessa som er små…“

Nå, natt til 21. desember, kan julefreden senke seg over det røverske hjem. Jeg er ferdig i praksis, og jeg har offisielt satt mine ben i juleferien. Det skal bli godt å kunne senke skuldrene litt, kjenner jeg. I dag skal jeg sove leeenge og kose meg med å pakke inn de siste gavene.

Her er forresten årets egenproduserte julemerkelapper:

Jeg hadde begynt på et par poster om julegaver og julehandel, og så var jeg plutselig på nippet til å begynne på en om julekalenderen. Det ble litt mange juleposter, syns jeg, så da slår jeg herved flere poster i en smekk*.

Først tenkte jeg å be om tips til årets julegaver, men på et blunk var visst alle julegavene i boks. Greit nok at jeg pleier å være tidlig ute med den slags, men ikke før 1. des! Det er kun én gave som gjenstår, den er til min far, og den har jeg tenkt å få hjelp med av noen brødre.
Men hva i alle dager gir man en far som ikke vil ha noe da? Og som har fått morgenkåpe og tøfler, bok eller musikk andre år.

Tine-ED foreslo i et kommentarfelt at jeg skulle skrive om årets heteste julegavetips, og det skal jeg jammen gjøre. Mitt heteste tips, som jeg har funnet på helt selv, er å gi bort noe som enten kan spises opp eller brennes opp. Folk har så mye rart, og trenger ikke flere telysholdere. Gi bort mat, godteri, vin, stearinlys eller ved. Det er mitt heteste tips. Og det tipset gir jeg uten tanke på forbrukersamfunnet og de sultne barna i afrika**.

Dette tar meg over til neste tema: “Julehandelen tar av” eller “aldri har Nordmenn brukt mer penger til jul” er overskrifter som velter over oss hvert år. Noen skal mene noe om hvor mye penger jeg og Ola Nordmann bruker på jula. Nå er antakelig ikke jeg av “verstingene”, men hvis jeg ønsker å bruke penger på juggel, glitter og stas, så må vel det være mitt valg? Jeg har stort sett orden på min egen økonomi, og hvis den tillater en ekstra gave til tantebarnet eller noe annet jeg ikke trenger, så mener jeg at det må være opp til meg hvor mange tusen jeg ønsker å kaste ut av det berømte vinduet.

Til slutt var det julekalenderen. I fjor fikk jeg en flaxloddjulekalender av mamma. Dette er billig moro for en gammel dame, så i år kjøpte jeg meg en selv i tillegg til at jeg fikk en av mamma. Nå når det gjenstår åtte luker å åpne er status som følgende. I den jeg har kjøpt selv får jeg type en av hvert symbol og har ikke sjans til å vinne noe som helst. Det er jo sånn at for å vinne hovedgevinsten må jeg få tolv julenisser. I den jeg har fått av mamma derimot er spenningen høy. Det mangler jeg fire nisser på å vinne 500.000 og fem snømenn på å vinne 100.000. Og det er, som sagt, åtte dager igjen… Jeg satser på å få fire nisser på åtte dager!

*Dette er ingen garanti for at det ikke kommer flere poster som handler om jul og/eller høytid.
**For sarte sjeler må jeg presisere at jeg er flink til å støtte ulike organisasjoner gjennom hele året, og gir gjerne litt ekstra til disse i julemåneden. -Så ikke vær redd for at jeg er fullstendig hjerteløs.
Jeg er veldig for å gi en gave med mening!