mattisborgen

røvet av Eugenie

9 January, 2008 @ 0:27

Huff, så trist.
Kreft er noe stygge greier, og så alt for mange får det.
Mistet en god venn for snart 3 år siden, og vet det kan være tøft.

røvet av røverdatter

9 January, 2008 @ 0:29

Eugenie: Ja, det er trist. Og selv om man vet at besteforeldre blir gamle og dør, så er det trist og leit og vanskelig.

røvet av Ragnhild

9 January, 2008 @ 11:15

Man er aldri klar for å miste de man er glad i! Tenker på deg :)

røvet av Anett

9 January, 2008 @ 15:38

Uansett hvor forberedt man forsøker være på at besteforeldre faller fra, er det like vondt og sårt. Sender deg masse varme tanker, Røverdatter.

røvet av røverdatter

9 January, 2008 @ 16:29

Ragnhild og Anett: Jeg takker og bukker. Jeg venter fortsatt på oppdatering, og håper på det beste (hva nå enn det viser seg å være).

røvet av Esquil

9 January, 2008 @ 22:33

Uff. Klem.

røvet av røverdatter

10 January, 2008 @ 0:43

Esquil: Ja, det er uff.

Oppdatering: Det er ikke så mye å gjøre enn å evt. forlenge levetiden ved å prøve cellegift. Min mormor er litt skeptisk til det, men jeg håper hun vil prøve når hun har fått tenkt seg om. Bortsett fra det kan de tilby smertebehandling.

røvet av ~SerendipityCat~

10 January, 2008 @ 15:16

Huff, det var en trist beskjed å få som begynnelse på det nye året. :-( Sender gode tanker til deg og dine.

røvet av Eugenie

10 January, 2008 @ 21:10

Huff, leit og høre.
Cellegift kan sannelig være tøft. Forstår de som etter en stund velger å slutte, da behandlingen bare medfører mer bivirkninger og ubehag enn selve kreften.
Men andre klarer dette helt fint.
Lykke til uansett.

røvet av Flopsy

13 January, 2008 @ 15:25

Huff, så trist å høre om dette. Man er aldri klar for å miste mennesker man er glad i, uansett hvor gamle de er. Ta godt vare på hverandre opp i det hele. Klem!

røvet av røverdatter

13 January, 2008 @ 19:10

Serendipitycat: Takk :)

Eugenie: Ja, når livskvaliteten blir så dårlig er det forsåelig at noen velger å slutte. Men jeg syns jo at min mommo burde prøve, selv om jeg må respektere hennes valg uansett hva det blir. :)

Flopsy: Jeg vet egentlig ikke om jeg har tatt det helt innover meg enda. Vi har, etter det jeg har skjønt, fortsatt litt tid så da er det ikke annet å gjøre enn å avvente situasjonen. -Og ikke minst mommos avgjørelse i forhold til behandling.

Takk for støttende ord, alle sammen! :)