jeg og “dråget”
Som tidligere nevnt har jeg fått meg bil (populært kalt “Dråget”). Og jeg sa vel også at den har bakhjulstrekk. I byen jeg bor i har det snødd ujevnt siden 1. januar. Og så blir det mildt. Og så snør det igjen. Mildt. Snø. Ja, du skjønner tegninga. Dette resulterte i at jeg lot Dråget stå et par dager denne uka. (Sekundært var også behov for fysisk aktivitet en grunn.)
Egentlig har jeg mest lyst til å la den stå hele tida, men nå holder jeg på med litt terapi. Du vet sånn terapi der man oppsøker situasjoner man syns er ubehagelige, eller skumle, og piner/tvinger/presser/lider seg gjennom det. Så jeg oppsøker Dråget og tvinger meg selv til å kjøre den. Jeg kjører fra A til B og takker høyere makter når jeg kommer levende fram. Og så skal jeg fra B til A igjen og tenker at “dette går aldri bra”. Men så får jeg parkert og er glad for at Dråget kan stå helt i ro til neste gang.
Ok. Mulig jeg overdriver litt, men sånn som føret er her nå så er det faktisk ikke blåbær å kjøre den bilen. Jeg gleder meg til våren, for den er nok veldig fin på sommerføre! -Hvis den overlever EU-kontroll på onsdag vel og merke…
[Oppdatering: I følge ordboka heter det visst “dråk“, men jeg skylder på dialekta.]
22:48