svartelistet?
Lykkelig uvitende går jeg for å sjekke posten min. Vanligvis er det svært lite å hente, men i dag var det to brev. Et med fin håndskrift, noe som indikerer en hyggelig hilsen fra gamle kjente. Det andre brevet var med vindu og logo utenpå. “Sikkert no’ reklamegreier” tenkte jeg og valgte å åpne det kjedelige, altså reklamen, først.
AAANGST! INKASSOVARSEL! LANGTIDSOVERVÅKNING! AAANGST!
Jeg er en dame med orden i sysakene, så ubetalte regninger forekommer ikke. Samtidig er jeg en dame som bekymrer og engster meg over de små ting i livet. Angsten setter altså inn for fulle kluter, selv om jeg VET at inkasso’n er sendt til feil person. “Tenk om de ikke tror på meg.” Derfor er det herved sendt en lang og forklarende mail til det aktuelle inkassobyrået (heter det inkassobyrå?), med hele livshistorien og alle mulige personlige opplysninger, i håp om at de finner den uansvarlige og uærlige navnesøsteren som ikke betaler regningene sine.
13:32