ufordragelig
Ingen unger er ufordragelige. Det er et ufordragelig ord å bruke om et barn. Det betyr at man ikke tåler. Og det er faktisk ganske mange voksne som betegner enkelte barn som ufordragelige. Jeg har vært borti det både i barnehage og i skolen, og det skjærer meg i brystet når voksne mennesker som jobber med barn beskriver barn som nettopp ufordragelig.
Det er lov å ikke like alle. Sånn er det her i verden. Derfor er jeg helt åpen for det at noen voksne ikke går sammen med alle barn, og noen barn ikke går sammen med alle voksne. Det er lov selv om man jobber i barnehage eller skole. MEN som voksen har man et litt annet ansvar enn det barn har, og derfor er det den voksne som må være bevisst på sine egne følelser overfor barna. Er det noen man favoriserer? Er det noen man kjenner at man ikke takler så godt?
Alle barn har gode sider, men noen har en atferd som kan være vanskelig å svelge. Da er det ekstra viktig at de voksne passer på å skille mellom atferden og mennesket bak atferden. Det er vanskelig, men desto mer viktig. Ansvaret ligger hos den voksne. I å kalle noen for ufordragelig ligger det en oppgitthet. Da har man på en måte avskrevet muligheten for endring og utvikling. Plutselig er det håpløst. Det tror jeg er svært farlig hvis man jobber med barn, og særlig fordi det ofte er de som trenger godhet mest som blir omtalt som ufordragelige.
19:18