føkk internet
Jeg har vært på konsert. En fin, bra og hyggelig(!) konsert. Og jeg gikk hen og forelska meg i trommisen. (Dette er ikke et ukjent fenomen for undertegnede som for et par år siden forelska seg i trompetisten i et annet band.) Så hver gang han kaster blikk ut i salen så tror jeg at han ser på meg. Og hver gang han smiler, så smiler jeg tilbake. O.s.v. O.s.v. Du skjønner tegninga.
Da jeg kom hjem, edru og fornøyd etter en særdeles fin kveld med konsert, god mat og hyggelig selskap, så måtte jeg selvsagt google denne trommisen. Joda, han var ikke vanskelig å finne, og snart fant jeg meg selv inne på hans myspace-profil.
*scanne for personlige opplysninger* (les: finnes det sjans i havet for at denne karen kan være aktuell på noen som helst måte?)
Alder: ok
Bosted: ok
Forbilder: ok
Sivilstatus: ikke ok. Selvsagt har han samboer. Nuvel, det var vel typisk.
Barn: ikke ok. Greit, da er han støkk og jeg kan hoppe og drite.
Hadde det ikke vært for internet kunne jeg altså levd i den deilige villfarelse at dette kunne vært mannen i mitt liv…i det minste for en stakket stund.
20:38