Det er et lite hus. Gulvet knirker. Det er påbygd i flere omganger, så mangelen på stil og symetri gjør det nesten litt sjarmerende. I hvert fall inne. Utenifra ser det rart ut.
Det er ved sjøen. En nydelig strandtomt. Her får sansene hvile.
Jeg fyrer i peisen, tenner lys og nyter å være alene. Tv’en er passe selskap, mens tankene får litt ro. Kanskje jeg skriver et kort til en gammel kjenning. I morra må jeg nok ut og hente litt mer ved.
Jeg kom til å tenke på melodi grand prix. -Bare sånn ut av det blå da jeg puslet med et eller annet på kjøkkenet. Egentlig syns jeg det er en uting at den norske finalen skal strekke seg over flere helger. Alt var bedre før, da MGP var på én kveld. Sånn som det er nå, går det meg hus forbi. Jeg tror at flere glemmer det eller ikke kan osv. når det er snakk om å sette av så mye tid til delfinaler. Jeg gidder i hvert fall ikke å følge med på samme måte som den gangen i gode gamle dager da MGP var et av årets tv-høydepunkter.
Og så tenkte jeg at i teorien har Lene Alexandra sjansen til å vinne den norske finalen. Og hvis hun vinner her skal hun representere Norge som land i den internasjonale finalen av sangkonkurransen. -I teorien altså.
Jeg har begynt å omtale dråget og meg som “vi”. Foreløpig velger jeg å ta det som et godt tegn, da jeg tror det er positivt at vi jobber med hverandre i stedet for mot hverandre.
Så hva har skjedd siden sist? Vi har vært på EU-kontroll. Som en tålmodig mor (evt. underkuet kone) satt jeg og ventet. Dråget bestod med glans. Intet å utsette. Ikke en gang den lille sprekken i frontruta fikk anmerkning. -Og jeg spurte til og med da NAF-mannen sa at alt hadde gått bra.
I dag har vi vært og fått ny vindusvisker og støvsuget bagasjerommet som har blitt brukt til transport av ved. Vi har til og med fått påspandert en kanne med spylevæske! Etter kjøreturen var dråget såpass varm at jeg tok meg bryet med å pirke bort is, sånn at han (det er definitivt en han, siden vi kommuniserer så dårlig) ser ren og pen ut. Jeg er helt sikker på at det er en form for bonding, eller grooming om du vil, som han setter pris på. Nesten som aper som avluser hverandre, bortsett fra at det ikke kan sies å gå begge veier.
PS: Til ære for Anett, som påstod at hun gledet seg til oppdateringer om dråget, har jeg opprettet en egen kategori som heter “røvermobilen”. Da blir det enklere å finne frem etter hvert som det helt sikkert blir flere poster om dråget og meg.
