mattisborgen

[Advarsel: Dette er en kort og særdeles lite spennende oppdatering.]

Noen husker kanskje never ending story. Noen har fulgt føljetongen fra begynnelsen, og noen lurer kanskje på hvordan det går. Som jeg har sagt tidligere var det lettere å skrive spennende poster i begynnelsen. Både fordi det skjedde mer i begynnelsen og fordi det var enkelt å skrive i fortid.

Så hvordan fortoner livet seg for en dame med MS? I det store og det hele har jeg etter hvert lært meg å leve med sykdommen. Det kommer aldri til å bli som før, men det er ikke så verst sånn som det er heller. Jeg er ganske frisk og fin. Sånn sett er det ikke så mye nytt og spennende å fortelle om.

Innimellom blir jeg drittlei av sprøyta jeg må sette hver dag. Jeg skulle gjerne proppa i meg tabletter i bøttevis, men jeg må pent vente til vitenskapen gjør enda større framskritt (det ryktes at piller er på vei, men ikke ferdig utprøvd). Og så er det jo det faktum at jeg får en eller to dårlige perioder i løpet av vinteren. Det er ikke noe å klage over hvis jeg skal sette det i perspektiv, men nesa kan noen ganger bli veldig kort når man er syk. Jeg fortsetter å krysse fingra og håpe på en kur…