om jobben
Så, hvordan går det på jobben, lurer kanskje du på? Da kan jeg fortelle at det går nesten alldeles strålende. Grunnen til at jeg må ta en forbehold med “nesten” er at jeg fortsatt er så fersk at jeg ikke har fullstendig grep om hva jeg driver med. Men det tatt i betraktning, syns jeg at jeg klarer meg veldig bra. Jeg får en passe dose utfordringer. Akkurat nok til at det ikke blir for vanskelig.
Jeg har eget kontor, med navnet mitt på døra og under navnet står tittelen “barnevernkonsulent”. Jeg har møter på kontoret mitt, drar på hjemmebesøk, ringer og tar telefonen(!), leser og skriver journaler og får vite en hel masse om folk som ikke har det så bra.
Selv om det handler om barn, ungdom og voksne som ikke har det bra, er det faktisk veldig spennende. Spesielt godt liker jeg de uforutsette og akutte “krisene”. Grunnen til at jeg skriver krise i anførselstegn er at jeg enda ikke har opplevd noe som gjaldt livet, for det ville nok ikke vært så spennende. Men følelsen av å kunne “ordne opp” i det som er her og nå, gir mening.
Jeg har fortalt om MS’en og det gikk veldig greit. Nå er det gjort, og da er det ingen vei tilbake. Sagt er sagt.
0:03