mattisborgen

Hva kan man spørre om hvis man skal lage en quiz om seg selv? Eksempler er “hva het jeg de to første ukene av mitt liv?” og “hva slags merke var min første mobiltelefon?”, men nå mangler jeg litt kreativitet…

Jeg er fortsatt på hytta. Og skal skrive oppgave.

Plutselig ble jeg innhentet av det store, stygge Bachelortrollet. Jeg fikk det for meg at jeg ikke kommer til å klare det, og at jeg aldri vil produsere en oppgave som er interessant, gjennomtenkt og god nok. Det er litt for tidlig å bli grepet av panikk. Jeg er nødt for å holde meg på beina frem til påske i hvert fall. Aller helst til 17. mai. -Egentlig resten av livet, men det er vel for mye for langt.

[Dette blir neppe det siste dere hører om Bachelortrollet. Bær over med meg i noen måneder til, er dere snille…]

Jeg kom til å tenke på melodi grand prix. -Bare sånn ut av det blå da jeg puslet med et eller annet på kjøkkenet. Egentlig syns jeg det er en uting at den norske finalen skal strekke seg over flere helger. Alt var bedre før, da MGP var på én kveld. Sånn som det er nå, går det meg hus forbi. Jeg tror at flere glemmer det eller ikke kan osv. når det er snakk om å sette av så mye tid til delfinaler. Jeg gidder i hvert fall ikke å følge med på samme måte som den gangen i gode gamle dager da MGP var et av årets tv-høydepunkter.

Og så tenkte jeg at i teorien har Lene Alexandra sjansen til å vinne den norske finalen. Og hvis hun vinner her skal hun representere Norge som land i den internasjonale finalen av sangkonkurransen. -I teorien altså.

Lykkelig uvitende går jeg for å sjekke posten min. Vanligvis er det svært lite å hente, men i dag var det to brev. Et med fin håndskrift, noe som indikerer en hyggelig hilsen fra gamle kjente. Det andre brevet var med vindu og logo utenpå. “Sikkert no’ reklamegreier” tenkte jeg og valgte å åpne det kjedelige, altså reklamen, først.

AAANGST! INKASSOVARSEL! LANGTIDSOVERVÅKNING! AAANGST!

Jeg er en dame med orden i sysakene, så ubetalte regninger forekommer ikke. Samtidig er jeg en dame som bekymrer og engster meg over de små ting i livet. Angsten setter altså inn for fulle kluter, selv om jeg VET at inkasso’n er sendt til feil person. “Tenk om de ikke tror på meg.” Derfor er det herved sendt en lang og forklarende mail til det aktuelle inkassobyrået (heter det inkassobyrå?), med hele livshistorien og alle mulige personlige opplysninger, i håp om at de finner den uansvarlige og uærlige navnesøsteren som ikke betaler regningene sine.

Jeg orker ikke å blogge hver dag. Dvs. jeg klarer ikke å produsere en bloggpost pr. dag. Da vil det bli alt for mange poster som dette, hvor jeg skriver om at jeg ikke klarer å blogge hver dag eller andre oppgulp som er intetsigende som få (dette er ikke det første og neppe det siste).

Selv har jeg slått meg til ro med at det er sånn. Det er greit at jeg ikke blogger hver dag. For et års tid siden føltes ikke det greit, men nå er det det. Og jeg håper at leserne mine også syns det er greit, og fortsetter å komme på besøk selv om det ikke alltid er noe nytt under solen.
Jeg vet ikke hva det er som gjør at en bloggpost blir født, men jeg klarer altså ikke å skrive ut i fra ingenting. Det må være en inspirasjon eller noe jeg kommer på som gir meg lyst til å skrive, mene og/eller synse.

De neste dagene kommer til å dreie seg mye om familie, så da er det ikke sikkert at det blir oppdatert her da heller. Jeg skal få være mye sammen med min kjære niese, og det gleder jeg meg til. Jeg tenker oftere og oftere på at jeg er heldig som får lov til å være en så stor del av livet hennes. Det gir meg veldig mye, og jeg håper jeg klarer å gi henne litt tilbake også. I og med at mitt liv er sånn som det er, har jeg en unik mulighet til å bruke tid på den lille engelen, og det er jeg veldig takknemlig for. Tenk å få være betydningsfull (hvis jeg klarer det) for et så nydelig menneske!