I forbindelse med flytting har mamma og jeg gjort et dykk i “arkivet”. Utallige esker er gjennomgått, og innimellom dukker det opp noen gullkorn fra barndommen. Alderen er anslått til ca. 7-8 år, og det selvkomponerte diktet er skrevet på et ark som er tegnet på i alle regnbuens farger.
min-hån-i-din
din-hån-i-min
vi-er-samen
Jeg er ingen skodame. Desverre har det alltid vært en pine og plage å kjøpe sko. Sko interesserer meg ikke, og de er vonde. Når jeg først liker et par sko (les: de er gode å gå i) så bruker jeg de til de dør, og når de dør er det krise i bussen fordi jeg ikke finner noen som er like gode som de gamle.
Derfor er det veldig moro når jeg opplever å gjøre et skokjøp på under 5 min. Vanligvis må jeg jo prøve skoene flere ganger på hver fot før jeg kanskje kan legge de av til neste dag sånn at jeg kan komme tilbake å prøve de samme skoene en gang til.
Det er enda mer moro når skoene er så kule som disse:
De blir perfekte til skjørt og tykke stømpebukser når høsten setter inn. Passe rockete og lurvete og ellers akkurat passe.
Siden jeg har fått vite at jeg har, med forrige post, prestert å skrive verdens kjedeligste bloggpost, så får jeg prøve å være litt mer artig nå da…
Noen kvelder, når jeg åpner døra inn til soverommet og skal legge meg, så tror jeg at det skal ligge en kar i senga mi. Og neida, mine damer og herrer; jeg tror ikke det er en sånn hyggelig kjærestekar. Jeg er da mer realistisk enn som så! Tror du jeg er dum, eller? Neida, jeg tor at det er en sånn uhyggelig øksemorderkar som har bukt lang tid på å velge seg et offer, for så å bryte seg ubemerket inn i leiligheten, selv om jeg er hjemme, sneket seg inn på soverommet og lagt seg i senga i påvente av å få bruk for den medbrakte øksa. Så hvorfor skal han velge akkurat meg, tenker du. Blås i det!
Andre ganger ser jeg for meg at det har klikka for naboen og at han plutselig står på døra med hagle. Det ringer på, og jeg ser han gjennom kikkehullet i døra, og for å redde liv og lemmer må jeg selvfølgelig tenke kjapt og finne mulige fluktveier før jeg får kroppen full av bly eller hva det nå er gale naboer lader hagler med.
I disse dager låner jeg en leilighet og senga er av en slik karakter at det er mulig å oppholde seg under den. Med andre ord: jeg kikker under senga hver kveld. -Etter at jeg har slått fast at det ikke finnes noen oppi den.
Dette kan vel, pent sagt, sies å være gode grunner til å begrense inntaket av krimlitteratur…
[Red: Noen timer senere så innser jeg at det var en dårlig plan å annonsere artighet…]
Her er et lite utvalg av spørsmål som kan dukke opp i det røverske hodet, og du er selvfølgelig velkommen til å svare hvis du kan noen av svarene:
1. Har egentlig Elton John fått mer hår med åra? (Før og etter.)
2. Hvis en dame mottar oralsex og kliner med karen/dama etterpå. Blir ikke det litt som å kline med sitt eget underliv?
3. Hadde det ikke vært bedre om legemiddelet Eurax hadde vært hurtigvirkende?
4. Hva er viktig i arbeid med barn og unge? -Hvilke egenskaper og kunnskaper bør man ha?
5. Er det mulig å komme seg gjennom en eneste episode av Extreme Make Over Home Edition (ekstrem oppussing), uten å grine?
Jeg har fått vite at min far er syk, og at de lurer på om det er kols. Altså; jeg vet foreløpig ikke så mye, men det eneste jeg klarer å tenke er:
“Nei, han skulle jo dø brått og uventet. Ikke en langsom død som sakte men sikkert gjør han pleietrengende. Det orker jeg ikke!”
Dette passer ikke inn sånn jeg hadde tenkt det.
