barndomsmeme
Esquil har tagget meg til å fortelle fem ting om min barndom. Jeg bet på agnet før jeg egentlig visste hva jeg bega meg ut på, for det viste seg at jeg jo ikke har så mange bilder fra barndommen her på hybelen. Det meste er trygt forvart hjemme hos min mor, derfor ble utvalget litt tynt. Men jeg har jo sagt at jeg skal svare, så jeg må stå ved mitt ord.
Her er jeg vel omtrent to år, og jeg mistenker at det er min far som har ansvaret for barnepass siden jeg har smokk i munnen og musikk på øra. Jeg kan ikke si at jeg husker hendelsen, men det er representativt med tanke på at det har vært mye musikk oppigjennom åra.
Her er vi på en eller annen slags tur, og jeg vil selvsagt prøve traktoren. Alderen vil jeg anslå til ca. fire. Det ser i hvert fall ut som en sunn oppvekst med frisk luft, rød topplue og grønn gummibukse. Jeg tror det var påske og jeg husker det så vidt.
La oss si at jeg er ni-ti år. Og vi kan slå fast en gang for alle at jeg kler midtskill og orange leppestift bedre enn de fleste. Hvis jeg husker riktig så er det min kusine (som er redigert bort) og jeg som leker Carola. Og dette bildet illustrerer nok min barndom ganske bra, fordi dagene mine ofte bestod i å underholde folk.
Dette bildet hører også til i underholdningsavdelinga. Jeg står oppå bordet med gul og hvit kjortel(!) og spiller Frøya i ett eller annet skuespill. Jeg gikk nok på ungdomsskolen da dette ble tatt, og jeg hadde det som plommen i egget den sommeren. Jeg var småforelska i en fyr som var omtrent dobbelt så gammel som meg, og til tross for at han hadde samboer var jeg hellig overbevist om at det kom til å bli oss to. Men det er vel sånn det er å være fjorten…
Her har jeg begynt i 2. klasse på videregående og vi er på klassetur i skog og mark. (Det er altså meg til venstre, hvis du er i tvil.) Jeg har forresten skolesekken jeg fikk da jeg begynte på barneskolen på ryggen. Og apropos barneskolen; jeg husker første skoledag, for jeg var sur som ei potte. Grunnen var ganske enkelt at mamma hadde litt for mye regi i forhold til antrekket. Sånn er jeg fortsatt. Hvis noen sier at jeg skal eller må noe (f.eks. pynte meg, ta oppvasken eller være her eller der på nyttårsaften), så kjenner jeg trassen vokse i meg. -Det er mye smartere å la meg tro at jeg har funnet på det helt av meg selv.
[Beklager dårlig bildekvalitet, men de er først blitt scannet og så redigert uten utstyr til å klare nettopp de to jobbene på en tilfredstillende måte.]
