mattisborgen

Jeg vil anta at en del av mine lesere også er faste gjester hos Delirium. Nå har Hjorthen fått en god idé, og jeg oppfordrer mine lesere til å gi sin skjerv. Bloggerby har godt av litt hjertevarme i disse tider.

Hjorthen skriver på sin blogg:

“Delirium trenger ikke penger, hun får naturligvis den behandlingen hun skal ha, hun har mat på bordet, hun har klær på kroppen. Men hun har nå delt sine gleder, sorger og bekymringer med oss via bloggen sin i lang tid nå, og jeg har lyst til å gi noe tilbake. Jeg synes hun fortjener en helg på hotell, gjerne et med spa, og jeg tror det skal være mulig å få det til. Faktisk tror jeg at jeg skal driste meg til å garantere det, men jo flere som vil bidra, jo bedre blir det.”

Det er lett: Bli med å sende Delirium på spa!

Nå kan det hende at jeg, med min utdanning, ikke er den rette til å stille følgende spørsmål. Det kan hende jeg lærer noe på skolen som gjør at jeg ikke er i “posisjon” til å sette spørsmålstegn ved avisoppslag som dette og dette.

For det første kan jeg ikke fatte og begripe hva som er sjokkerende ved at få voldtektsutsatte velger å anmelde saken. Dette kan umulig komme som julekvelden på kjerringa, -ikke en gang for mannen i gata? Man trenger vel ikke å utdanne seg til barnevernspedagog for ikke å bli sjokket av det?

For det andre så skjønner jeg ikke hvorfor dette voldtektsutvalget har valgt å modere tallene for å være konservative og edruelige. Neida, vi skal ikke rope “ulv, ulv!”, men hva er poenget med å gå stille i dørene når det gjelder så alvorlige saker? Her må vel poenget være at noen faktisk tør å rope “varsko”, slik at det blir slutt på all bagatelliseringen. Jeg har sagt det før, men det er alt for få i hjelpeapparatet som tør å “ta i” disse sakene.

Nå skal jeg legge til at voldtektsutvalget har pressekonferanse om en drøy halvtime, så det kan hende det kommer mer nyansert fram der. Jeg blir bare litt sur på VG og Dagbladet som fremstiller dette som store nyheter som vil sjokkere hele Norge. Jeg håper at folk flest er klar over at voldtekter skjer, og at mange av de ikke blir anmeldt.

Jeg ringte NAV her en dag, for å undersøke litt i forhold til hva som skjer dersom jeg skulle bli sykemeldt mens jeg er under yrkesrettet attføring. Damen jeg snakket med hadde ikke adgang inn i systemet slik at hun kunne se på min sak. Det hun kunne gjøre var å svare generelt på spørsmålet mitt. Siden hun var ganske ny, valgte hun å tilbringe store deler av telefonsamtalen med å konferere med andre.

Svaret jeg fikk, etter at hun hadde sett på reglene og konferert med kollegaer var at, dersom jeg ble sykmeldt pga MS’en (som er grunnen til at jeg er på attføring) kunne jeg miste attføringstid. Jeg fikk ikke noe svar på hva det egentlig innebærer, men det høres ut som en ulempe. Dersom jeg derimot ble sykmeldt pga influensa eller et brukket bein, vil attføringen bli “fryst” og jeg kan fortsette som før når jeg blir frisk igjen.

Damen i andre enden ble litt perpleks da jeg konkluderte med følgende: “Så det vil altså lønne seg for meg å få fastlegen min til å sykemelde meg for noe annet enn det jeg er på attføring for?”
I rettferdighetens navn: Nå kommer antakelig ikke dette til å bli en reell problemstilling, men jeg reagerer allikevel på hvordan dette systemet er bygd opp. For meg er det ikke logisk at det skal lønne seg å jukse…

Lurer du på hva dette handler om? Her er begynnelsen.

I kveld har jeg sett deler av kveldens semifinale i den europeiske sangkonkurransen, og er på randen av sammenbrudd. Med så mange dårlige vokalister, hjelpeløse koreografier og slitsomme låter så kjente jeg at jeg ble svimmel, uvel og mistet blodsirkulasjonen.

Og da de sendte et sammendrag av alle låtene, sånn at jeg liksom fikk alt i fanget på én gang, så gjorde det bare vondt og det eneste jeg ville var at det skulle ta slutt. DA toppet de det hele med å sende det samme sammendraget e.n. g.a.n.g. t.i.l., sånn at det var nyss før jeg trengte livreddende førstehjelp.

Tror jeg tar en bøtte med valium og går og legger meg.

Etter alt det jeg har lest og hørt i media siden i fjor sommer, har jeg laget meg en liten huskeliste i tilfelle jeg en gang skulle komme til å bli overfalt og/eller voldtatt. Og kjære leser, la det være klart som dagen; dette er på ingen måte noen kritikk eller harselering med de som har blitt utsatt for slike grusomme ugjerninger! De har min dypeste medfølelse, og hvis det stod i min makt skulle jeg gjort det ugjort på et blunk.

Så. Til alle tullinger og dåsemikler som har uttalt seg om dette og hint i ulike medier. Her er min huskeliste som jeg skjønner bør være i orden dersom det en gang (Gud forby) skulle ramme meg: 

1. Sørg for anstendig bekledning.
Dette betyr i første rekke ingen utringninger eller lårkorte skjørt. Det aller beste er hvis jeg finner fram en loslitt pologenser (du vet; disse med høy hals), trer en striesekk over hodet og ikler meg en posete bukse, slik at jeg ikke under noen omstendigheter viser konturene av en kropp. Slikt kan jo virke fristende på noen og enhver. Styr unna høye hæler. Sminke, smykker og all annen form for “forskjønning” er fy-fy.

2. Oppføre meg.
Ikke flørt, vær morsom eller sjarmerende. Ikke le av noens vitser, ikke la noen spandere en drink, ikke smil til eller snakk med fremmede. Dersom jeg beveger meg ut i det offentlige rom, må jeg sørge for at jeg til en hver tid sitter, går og står med kryssede bein. Dersom jeg mot formodning skulle komme i kontakt med andre vesener av menneskearten, må jeg passe på å ikke sende ut noen signaler av noe slag.

3. Ikke bli full.
Dersom jeg absolutt må drikke noe, så bør jeg holde meg til alkoholfritt. Hvis ikke vil jeg miste alle hemninger og kommer ikke til å klare å gjennomføre punkt nr. 2 på lista. Som jente er jeg jo blottet for selvkontroll, og dette blir ikke noe bedre dersom jeg drikker alkohol.

4. Velg riktig tidspunkt.
På kveldstid, i helger og/eller ferier, er det mye vanskeligere for politiet å samle troppene. Politi og andre myndigheter kan jo ikke ta ansvar for alskens bevis hvis jeg er så uforsiktig og lar meg voldta på en lørdagskveld når de er underbemannet. Dessuten koster det samfunnet fryktelig mye penger. Voldtekter bør altså skje i normale åpnigstider; man.-fre., 09-15. 

5. Husk at jeg ødelegger et liv.
Jeg kan regne med å bli møtt med vantro, skepsis og fordommer hvis jeg skal anmelde stakkaren (her kan eventuelt opprettholdelse av de øvrige punktene hjelpe litt). Dersom det skulle gå så langt som at det blir rettsak ut av det, noe som er lite sannsynlig, må jeg påregne nedverdigelse, vantro (igjen) og ytterligere krenkelse. Dersom en eventuell voldtektsforbryter skulle bli dømt for forbrytelsen (noe som skjer sånn cirka hvert skuddår), så må jeg huske at den stakkars mannens liv er ødelagt for alltid.