mattisborgen

Det er sommer, det er late dager, det er travle dager, det er flytting, det er familie, det er regn og det er sol osv.

Jeg har rett og slett ikke vært så mye på nett, og de neste dagene blir jeg vel opptatt med å pakke ut saker og ting i ny bopel. Jeg skal ikke love noe, men jeg håper å komme inn i bloggerutinen igjen en dag. En vakker dag.

I mellomtiden er det rett og slett litt sommertilstander her i mattisborgen (noe det strengt tatt har vært ganske så lenge), så ikke hold pusten i påvente av spennende oppdateringer.
Ha gode dager så lenge! Jeg slenger innom i ny og ne.

Nå snakker vi om noe så kjedelig som studielån. Håpet mitt er at det finnes noen som leser mattisborgen som kan gi meg råd om jeg bør ha fast eller flytende rente.

Den flytende renta er på vei oppover, og ligger nå på 6,2 %. Jeg lurer fælt på om jeg bør bli med på oppgangen, for så å håpe at det går ned igjen, eller om det lønner seg å binde renta på 5,8% (3 år) eller 5,6 % (5 år).

Jeg syns det høres skummelt ut å binde den for fem år, siden alle sier at det er vanskelig å spå om renta går opp eller ned. Men vil renta fortsette å stige jevnt i tre år? Vil den flate ut? Eller vil den gå ned igjen sånn at det ikke lønner seg å binde renta de neste tre årene?
Har du noe fornuftig å si om saken, så er du hjertelig velkommen! (Søknadsfristen for å binde renta er 10. juli, så jeg må bestemme meg snart.)

Joda folkens, jeg har fått jobb også. Det er riktignok ikke en 100 % stilling, og ikke er den fast heller, men det er en meget verdifull erfaring for meg med tanke på veien videre. Jeg har fått et vikariat i barneverntjenesten, så jeg skal kaste meg rett ut i saksbehandlingenes verden, og der har jeg ikke vært før. Planen er å prøve å få noe annet ved siden av (f.eks. helge-/ekstravakter i en institusjon) sånn at inntekten kan nærme seg akseptabel.

Ting ordner seg, og jeg er midt i flyttekaoset med alt det innebærer av pakking, kasting, bæring o.s.v. (så da vet dere hvor dere har meg, liksom). Det beste er at jeg får noen uker ferie før jeg gir meg i kast med å tjene til livets opphold. Hurra for meg (igjen)!

Jeg har funnet sted å bo! Det er verken nytt, stort eller flott, men det er vinduer som slipper inn mye lys, fin utsikt og en hyggelig leiepris. Mye kan gjøres med nye gardiner, stearinlys og en flaske vin, og jeg er veldig fornøyd. Jeg kan flytte inn på fredag og gleder meg.

*håper de ringer og tilbyr meg jobb til uka*

Joda, jeg er tilbake. Men ikke akkurat på sporet. -Eller hva jeg skal si. En uke i Hellas var akkurat som forventet, og jeg skulle mye heller vært der litt lenger enn å bli kastet tilbake til hverdagens harde realiteter. Jeg har jo i teorien fortsatt ferie, men fra søndag til torsdag har dagene gått i ett med jobbsøknader, jobbintervjuer, ringing på leiligheter, visninger og avvisninger.

Jobbintervjuer er jo absolutt et gode hvis man har som mål å få seg jobb, så jeg burde ikke klage over slikt. Dessuten er jeg veldig klar for å flytte ut av den svette studenthybelen, og jeg skal på en lovende visning i ettermiddag. Jeg krysser fingra for at den leiligheten er noe for meg og at de som leier ut vil at jeg skal bo der. Det er så fryktelig slitsomt når hele livet henger i løse lufta, så hvis det ordner seg med bolig er det en ting mindre å bruke energi på.

Jeg har vært på to (whooo) jobbintervjuer, og jeg skal si det var “jobbintervjuet fra himmelen” og “jobbintervjuet fra helvete”. Det som er ganske så dumt med det, er jo at intervjuet fra himmelen er en jobb som jeg er litt lunken i forhold til, mens intervjuet fra helvete er en jobb jeg gjerne vil ha. Typisk! Men hvis jeg ikke får noen av de, så er det jo heller ikke noen problemstilling med tanke på eventuelle valg man må ta. Jeg liker virkelig ikke sånne vanskelige valg som får så store konsekvenser. Heldigvis har jeg og min gode venninne som er i samme situasjon gjentatt “det ordner seg nok” til det kjedsommelige. I følge henne konstueres virkeligheten gjennom språket, og det vi sier blir virkelighet. Så: Det ordner seg nok!

Rent bortsett fra alle sånne ting som må/skal/burde ordne seg, har jeg egentlig mye å blogge om, men det drukner i alt som skal ordne seg. Men det ordner seg vel det også… Midt oppi det hele må vi jo nyte den lille sola som er, sove litt lenge om morgenen og lese noen bøker. Å, jeg er SÅ lei av å blogge om alt som må ordne seg og sånne kjedelige ting! mattisborgen har blitt en kjedelig blogg. Unnskyld!

Det ornder seg nok.